Ask the Coach: «Hvordan håndterer jeg en trener som favoriserer?»

Hei!

Vi har nettopp flyttet, og jeg har begynt på en ny videregående skole hvor jeg altså har fått ny svømmetrener. På den gamle skolen var det god lagånd, og jeg gikk godt overens med treneren. Men ting er annerledes på den nye skolen. Lagvenninnene mine er definitivt hyggelige og prøver å få meg til ikke å føle meg som den rare, nye jenten, men det er ikke den samme familiefølelsen her som jeg hadde på den gamle skolen, hvor alle kjente hverandre fra ungdomsskolen. Treneren er også en del av problemet. Jeg føler at hun rett og slett ignorerer meg. Det virker som om hun har sine favorittsvømmere, og jeg er ikke en av dem. Jeg absolutt ikke en av de aller beste utøverene her, slik jeg var på den gamle skolen, men jeg er fortsatt god, og jeg vet at jeg kan bli bedre. Men ... må jeg virkelig klare det alene?

Plutselig er det favorisering
16 år gammel svømmer

Fakta: Trenere har så absolutt favoritter.

Den gode nyheten er at du også kan bli en av dem.

Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke alltid var trenerens favoritt. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg noen ganger en dårlig taper. På enkelte tennisturneringer kastet jeg faktisk fra meg racketen etter å ha bommet på ballen. Og ingen trenere med vettet i behold ville ha belønnet slik oppførsel. Men da jeg vokste inn i rollen min, begynte jeg å forstå at det ikke bare handlet om prestasjonene mine på banen. Det som var viktig for trenerne mine, var hvordan jeg bidro på laget.

Jeg skjønner at dette er en vanskelig tid for deg. Det er tøft fordi du ikke er kjent med lagets struktur, språk og vaner. Du savner den kjente følelsen. Jeg vet godt hvor tøffe slike overganger kan være. På basketlaget mitt på videregående skole ble jeg årets spiller tre ganger, men det første året jeg spilte på Dartmouth, var det som å starte på nytt. Jeg måtte vise det nye laget mitt at jeg jobbet veldig hardt, at jeg var entusiastisk, at jeg hadde mye energi og at jeg var der for å hjelpe de andre. Det tok en måned før de andre skjønte at jeg passet inn i «puslespillet».

Så hvordan kan du bidra og finne plassen din i dette lagpuslespillet? Du kan bidra til å gjøre andre bedre, være ivrig etter å lære, entusiastisk og den beste i en viss rolle. Ikke bare vil det hjelpe deg med å knytte sterkere bånd til lagkameratene dine, det vil også sannsynligvis sette deg i en stilling som gjør at du kan konkurrere om en plass på trenerens favorittliste.

Alle som bidrar til en positiv lagkultur og hjelper meg med å vinne, kommer på «favorittlisten» min. Hvis du spilte på mitt lag, hadde slitt med dunkingen og ble igjen etter treningen for å øve på dunkingen, ville jeg som trener ha lagt merke til det. Jeg ser om en spiller er motivert. Jeg ser også hvordan spillerne behandler lagkameratene sine, og hvem som oppmuntrer de andre. Jeg ser også hvem som går ombord på bussen sist (lov meg at det ikke er deg). Men ærlig talt kommer lagsuksessen av hvordan spillerne samarbeider.

Det kan ta litt tid før du føler deg helt hjemme på det nye laget ditt. Prøv å være tålmodig. Alt handler om holdninger. Hvis jeg var deg, ville jeg stilt meg selv følgende spørsmål: «Hvordan skal jeg takle denne utfordringen? Hvordan skal jeg få til dette?» Jeg vet at dette ikke er naturlig for alle. Jeg har trent mange spillere som kommer inn på laget med en negativ holdning: «Jeg får ikke spille, jeg kommer aldri til å få spille.» Da svarer jeg at det ikke er slik jeg ser det, at det er ikke slik virkeligheten er. Du skaper din egen virkelighet. Hvis du går på trening og sier til deg selv at ingen liker deg, er det kanskje akkurat det som kommer til å skje.

Hvis du ønsker å snu situasjonen til noe positivt, kan du få til nettopp det. Du har den kraften. I stedet for å forestille deg at alt går imot deg, kan du se etter mulighetene. På et nytt lag kan du «gjenskape» deg selv. Du kan fokusere på en annen distanse eller displin, bestemme at du skal bli så mye raskere eller til og med være en annen type lagkamerat enn du var på det forrige laget ditt.

Evnen til å få til dette ligger i deg, ikke i treneren din. Du leter etter godkjenning utenfra, men som du kan se akkurat nå, er den typen godkjenning upålitelig. Den mest pålitelige støtten kommer fra innsiden og vokser sammen med deg gjennom idrettskarrieren din.

Hvis jeg spør deg: «Hvem er din største fan?», eller «Hvem er snillest med deg?» og du svarer mamma eller bestevennen din, stiller jeg deg et nytt spørsmål: «Hvorfor er ikke du din største fan?» Hvorfor heier du ikke på deg selv og behandler deg selv om ditt største idol? Dette spørsmålet er både enkelt og vanskelig på samme tid, men det kommer med mye lærdom. Den gode nyheten er at du fortsatt har god tid til å behandle deg selv slik du fortjener å bli behandlet.

Vær din egen favoritt. Du får til dette.

Trener Banghart