Lava Loft Dispatch

Noen steder er ikke egnet for alle. Dolomittene er ikke kjent for gjestevennlige omgivelser, men de gjør et unntak hvis utstyret er riktig.

Lava Loft ledet oss som et godt brukt kart: Vi tittet opp og så at «fjell» ikke var et dekkende ord for dette beistet. Så slo kulden inn.

Den bitende frosten fulgte oss på veien, men Lava Loft bet også fra seg og holdt kjernen og armene varme og velfungerende til marsjen.

Stier slynget seg gjennom og over steiner så store som falne troll. Vi beveget oss i hastigheten som vinden dikterte, med sammenbitte tenner og høye knær. Vi kjente ikke svetten som forsvant fra huden før den kunne legge seg, takket være dun bundet med gullflak som fraktet damp utover som et dypt, velfortjent utpust. Kun salt. Svake spor av anstrengelsen vår.

Tåke smeltet til sol. Litt over 280 gram pakket i sekker, lommer og til og med under en hatt. Helt glemt.

Senere, i leieren, så vi oss tilbake og forsto at alt som hadde stått mellom oss og en dyster skjebne, var dette lette, fôrede laget med usynlig dun.