Tenk nytt om «Trøstemat»

Mange av oss er mer spente på julematen enn på pakkene under trærne. Bestemors julemat, et bord fylt med kjeks, pudding og kaker. Og selv om minnene av å spise disse godsakene fyller deg med glede, så husker kanskje kroppen din det annerledes.

Det er greia med trøstemat: Meningen er at du skal føle deg bra. Men ofte så gjør den deg oppblåst, daff og noen ganger nedfor.

Ifølge Kristin Olenik, sertifisert helseveileder og grunnleggeren av Kristin Olenik Wellness i Los Angeles, er trøstemat den søte, salte og fete maten vi forbinder med positive følelser og opplevelser, som å feire med venner og familie. Potetgull kan telle fordi du spiste det med den gamle kompisgjengen mens dere så på kampen, eller kebab fordi du elsket det som ung, eller kake på grunn av bursdager.

«Å spise trøstemat gjør at vi føles oss litt bedre når vi er stresset, tryggere når vi er ensomme, og får frem spesifikke minner når vi føles oss nostalgiske», sier dr. Shahram Heshmat, forfatter av «Eating Behavior and Obesity». Dette er emosjonell spising, og selv om det er rimelig typisk, kan det føre til negative mentale og fysiske konsekvenser hvis det går over styr, sier dr. Dana Gruber, klinisk psykolog ved Ochsner Medical Center i New Orleans.

Det andre problemet er selvsagt at ingrediensene som gjør mat søt, salt og fet (sukker, salt, fløte, ost og smør, blant annet) har en tendens til å være dårlig for deg i store mengder, sier Olenik. Og la oss være ærlig: Hvor ofte har du dratt på trening, et stevnemøte, eller tilbake til arbeidet etter du har spist en smultring eller enorm burrito og følt deg komfortabel?

Det betyr ikke at du ikke kan spise tung kost, det betyr bare at du må finne en sunnere tilnærming når du gjør det. Det første trinnet er å praktisere bevisst spising, eller å «gjøre prosessen langsommere ved å fokusere og sette pris på maten slik at mindre mengder føles mer tilfredsstillende», sier Gruber. Det andre trinnet til å finne en balanse – slik at du nyter hver bit av, for eksempel, pappas berømte banansplitt uten at det blir for mye av det gode – er å omdefinere hva trøstemat betyr for deg. Slik gjør du det.

1. Get to know what feeling good really means.
Velvære handler mer om hvordan kroppen føles etter, ikke mens du spiser, sier Krista Scott-Dixon, PhD, direktør for pensumet ved Precision Nutrition. «Du bør føle en rolig og vedvarende våkenhet, ikke en midlertidig nummenhet eller et såkalt ‘matkoma’», sier hun. Du vil føle deg som om du sitter på balkongen med kopp kaffe på en søndagsmorgen, ikke letargisk eller rastløs.

For å finne frem til mat som faktisk er velgjørende, sjekk med kroppen umiddelbart etter du spiser, en time etterpå (etterhvert som kroppen har begynt å fordøye), morgenen etter, og opp til et par dager senere, anbefaler Scott-Dixon. Ukomfortabel metthet og luft i magen kan forekomme umiddelbart, men andre røde flagg som økt oppblåsthet, utmattelse eller problemer med fordøyelsen kan ta 12 til 24 timer før de dukker opp, forklarer hun. Dette er tegn på at du kanskje bør legge «trøste»-mat på hylla.

2. Hold deg til mat som er kraftig på mer enn én måte.
I stedet for å velge snacks som har et høyt innhold av saturert fett, transfett, tomme kalorier eller tilsatt sukker, bør du velge mat som har en bedre ernæringsprofil. Bytt for eksempel ut smør med avokado, for å spise en sunnere type fett med lignende konsistens. Eller prøv en «ost» laget av mandler og cashewnøtter, som er full av anti-oksidanter, sier Olenik. Og hold deg til frukt (som bær eller dadler) i stedet for raffinert sukker. Hel, næringsrik mat (frukt, grønnsaker, fullkorn, etc.) gjør ikke bare at du føler deg bedre fysisk, de kan gjøre deg piggere psykisk også, sier Olenik.

3. Pass på magen.
Eksperter snakker ofte om forbindelsen mellom tarm og hjerne: Bakteriene i tarmkanalen sender signaler til det sentrale nervesystemet. Det er derfor usunn mat kan forstyrre bakteriene i tarmen, og gjøre at du føler deg mer stresset eller tristere enn vanlig, hevder forskning. Å spise mat som styrker de sunne bakteriene i magen, som fiberrikt fullkorn eller linser, fett med mye omega-3 (valnøtter, lin- og chia-frø), og fermenterte produkter (kefir, surkål eller kimchi), hjelper derimot både kropp og sinn, sier Olenik. Det er fordi denne typen kosthold, og potensielt også et daglig inntak av noe probiotisk, bidrar til å balansere tarmbakteriene slik at du føler deg bedre mentalt og fysisk.

Hvis du følger disse rådene vil du finne frem til en ny komfort ved middagsbordet, som følge av at du passer på ditt fremtidige jeg.