Kan denne musikken forbedre helsen din?

Alle vet at Mozart og Beethoven var genier. Men hvem kunne vite at mesterverker fra flere århundrer siden ville bli en del av en raskt voksende trend kalt velværemusikk?

Enkelt forklart kan «velværemusikk» klassifiseres som all musikk som gjør at du føler deg bedre bare ved å høre på den, i følge Lyz Cooper, grunnleggeren av British Academy of Sound Therapy. I en mer teknisk definisjon består velværemusikk av komposisjoner som har det som Cooper kaller for «soniske vitaminer» fordi de gir «næringsstoffer» til hjerne og kropp.

«Soniske vitaminer er de små egenskapene som utgjør et musikkstykke, for eksempel lave toner og et sakte tempo, som har vist seg å ha en spesifikk nevrologisk effekt», sier hun. Disse effektene kan gjøre at du føler deg roligere og mer tilfreds, noe som over tid kan gi fysiologiske gevinster (mer om dette senere).

Cooper og store organisasjoner som bedriver trendanalyse forutser at musikkmedisin er i ferd med å «ta helt av». Flere apper for musikkstreaming og meditasjon har enten flere sanger eller planer om det, og nye tech-plattformer skal angivelig lansere personlige healing-låter ved hjelp av kunstig intelligens. Og alt dette med god grunn: Etter alt det som skjedde fjoråret, sier Cooper, har det kanskje aldri vært et større behov for billige eller kostnadsfrie måter å slappe av og restituere på, i sitt eget hjem.

Under MR-undersøkelser har det vist seg at musikkmedisin lyser opp forskjellige deler av hjernen, spesielt det limbiske systemet. «Området er kjent som det emosjonelle senteret av hjernen, og har forbindelser med andre deler som kontrollerer blodtrykk, pulsfrekvens og pust, i tillegg til vår emosjonelle tilstand», sier dr. Veena Graff, assisterende professor i anestesiologi og akuttpleie ved University of Pennsylvania. Med andre ord: Når du lytter til musikkmedisin, forteller hjernen kroppen din når det er på tide å slappe av.

All musikk fører til et utslipp av nevrotransmittere som dopamin og andre endorfiner som enten øker eller reduserer stressmarkører. «Det er derfor visse sanger gjør at vi føler oss nostalgiske, lykkelige, triste eller sinte, eller bidrar til at vi roer oss ned eller blir mer energiske», forklarer Graff. Når disse stressmarkørene blir redusert, «kan man falle inn i en dyp, avslappet tilstand kjent som en endret bevissthetstilstand – det kjære, varme, gode stedet du drar til når du er i ferd med å sovne eller når du våkner», sier Cooper. Og ikke bare føles dette stedet godt ut i øyeblikket, «flere slags helsegevinster er forbundet med det, inkludert et positivt humør og reduksjon i angst, muskelspenninger og smerter», tilføyer hun.

Jo flere vitaminer en låt har, jo mer senker den tegn på stress og betennelser, sier Graff. Forskningen hennes har vist at musikkmedisin kan være nyttig som meditasjon for å roe ned angst før en operasjon. De beste vitaminene inkluderer et tempo på rundt 60 til 80 taktslag i minuttet, minimale svinger i perkusjonen, ingen tekst og få endringer i lydene, sier hun. (Så neppe et typisk indieband, men klassisk og yogamusikk teller nok.) Alle disse elementene hjelper hjernen din til å bytte fra krisemodus til avslapning.

Enkelte soniske vitaminer, som en gradvis senking av taktslag, kan til og med gi en umiddelbar effekt på lytterens pulsfrekvens og blodtrykk – det ble oppdaget med et av stykkene til Cooper. «Det ble testet hos Mindlab ved University of Sussex og regnet for å være en kraftig avslapningsmetode – såpass at når det ble sendt på radioen, sa de at det ville være en god idé å stanse bilen hvis du var ute og kjørte», sier hun.

Vi befinner oss bare i startgropen når det gjelder å forstå hvor potent musikkmedisin kan være, bemerket begge ekspertene. Da teknologi som aktivitetsmålere blir stadig mer avanserte, kan forskere måle ting som pulsfrekvens og blodtrykk når du soner ut til låter for å finne ut hvilke soniske vitaminer som gir de beste effektene. Derifra kan de bruke dem til å produsere en spesifikk effekt, som søvn, ro eller muskelrestitusjon etter trening.

Velværemusikk er en kategori som består av undersjangrene ambient, chill, klassisk, downtempo og healing, sier Graff. Søk på disse sjangrene når du bruker strømmetjenesten din og eksperimenter til du finner de sangene som tar deg ut av ditt eget hode og inn i øyeblikket. Eller prøv disse tipsene hvis du er på jakt etter en bestemt type avslapning:

• Restitusjon etter trening: «Forskning viser at lyder med lav frekvens gir et dypere nivå av muskelavslapning», sier Cooper. Prøv Paua, som hun sier er spesielt god for å lindre stress og spenninger etter trening.
  
  
• Avslapning før leggetid: Finn et musikkstykke som har lange, lave toner og er mer som et lydlandskap enn musikk på den måten at det ikke forandrer seg så mye, foreslår Cooper. Du bør også unngå sanger med skarpe lyder og høye toner. Et fint stykke for kveldsørene dine (komponert av Cooper selv): Somnus X, som starter med et vidt lydlandskap og sakte blir stillere over ti minutter.
  
  
• Øyeblikkelig stressavlastning: Hvis du velger et spor med pusteøvelser (i dette tilfellet er det tillatt med ord), kan det hjelpe hjerne og kropp til å omstille seg mot hvile og fordøyelse. Coopers egen øvelse for balansert pust, kalt BB1, kan bidra til å roe angst på fem minutter eller mindre.
  
  

Et kjapt tips: Uansett når og hvorfor du lytter, «er det bedre å bruke hodetelefoner som dekker over øret, fordi musikken blir mer oppslukende på den måten», sier Cooper. Du kommer faktisk til å føle lave (sub-bass) frekvenser i det de beveger seg gjennom hodetelefonene og inn i musklene og skjelettet, forklarer hun.

Og selv om du drar fordel fra musikkmedisin nesten umiddelbart etter en dose, bør du lytte i minst fem minutter om dagen fordi gevinstene bare øker. «Studiene våre viste at det antakelig finnes en kumulativ effekt», sier Cooper. «Jo mer du lytter til musikkmedisin – akkurat som når du mediterer eller bedriver mindfulness – jo mer effektiv blir prosessen. Du får muligheten til å gå dypere fordi det ikke lenger er ukjent.» Det vil si: Jo mer kjent du blir med Mozart-indusert Zen, dess mer Zen blir du.