Spør treneren: «Jeg kom ikke med på laget. Hva nå?»

Veiledning

En ung basketspiller fikk akkurat drømmen sin knust. UNCs Courtney Banghart føler smerten hans – og har noen enkle råd.

Sist oppdatert: 30. august 2021

5 minutters lesing

Slik takler du å bli droppet fra laget, ifølge trener Courtney Banghart

Ask the Coach er en spalte der du får råd som hjelper deg med å holde fokus.

Spørsmål:

Hei, Coach!

Jeg har alltid vært den beste spilleren på banen. På alle baner. Når jeg spilte i parken eller på min gamle skole, var jeg den beste. Helt til familien min flyttet. Under prøvespillingen til basketlaget på min nye videregående skole var alle andre på gulvet raskere, sterkere og bare bedre. Jeg følte meg fullstendig eksponert, og naturligvis kom jeg ikke med på laget. Jeg ble tilbudt en plass på JV, men jeg er redd jeg har nådd mitt høyeste nivå. Om jeg ikke spiller med de beste, kan jeg likevel bli best?

Plutselig bare «OK»
16 år gammel basketspiller

Svar:

Jeg har vært der. Og det mener jeg helt konkret – akkurat som deg ble jeg vraket fra et lag jeg visste jeg fortjente å være på. Det er selvfølgelig mange som har vært der. Så hvorfor er det så mye vondere for folk som deg og meg?

For min del kan jeg si at sport var alt for meg da jeg vokste opp. Mitt første ord var ikke «mamma» eller «pappa». Det var «ball». Og det er ingen vits. Jeg er fra en liten by i New Hampshire der alle drev med alle typer idretter, fordi ellers hadde det ikke vært nok spillere på laget. Jeg var den type unge som kom hjem fra fotballtrening og begynte å spille basket med leggskinner på. Det kan ha vært noe skateboard, ishockey og kunstløp inne i bildet også.

Fotball var riktignok min første kjærlighet, og min første hjertesorg.

Da jeg var 9 år, prøvespilte jeg for U12-laget. Mitt eget skolelag hadde vært det beste i delstaten, så jeg var vant med å vinne. Jeg var sikker på at jeg skulle klare å bli med på U12-laget, men jeg klarte det ikke. Først kunne jeg ikke tro det. Dette hadde aldri skjedd meg før. Det jeg hadde å tilby, var rett og slett ikke nok. Det var ikke behov for meg. Treneren fortalte foreldrene mine at jeg hadde et stort potensial, men jeg var for liten. Foreldrene mine prøvde å trøste meg. Ingenting hjalp – jeg var knust.

Så hvordan kom jeg over det? Vel, kanskje gjorde jeg det aldri, ettersom jeg snakker om det med deg! Men jeg fortsatte å spille, fordi til syvende og sist hadde jeg ikke noe valg. Dette kommer til å høres dramatisk ut, men sånn var det: Sport har alltid vært det som har knyttet meg til resten av verden. Det er alt jeg har visst noe om. Så det var ikke snakk om at jeg skulle slutte. Og om jeg kan dømme deg basert på en e-post på 100 ord, så er du i samme båt.

Du hører om mange toppspillere som bruker dette som drivstoff til å komme tilbake enda bedre, noe som er greit for meg. Jeg er stor tilhenger av en god, gammeldags hevnhistorie innen sport. Det var én unge som jeg trente, og hun var den lavest rangerte spilleren i sin klasse. Hun skrev den rangeringen på tavlen sin som en påminnelse. Hun så på det nummeret hver dag. Hun bestemte seg for å fokusere på at det var feil. Og hun endte med å spille flest minutter av alle på hele laget – som førsteårsstudent. Så det er én tilnærming som ikke gikk så galt.

Her er en annen: Du kan prøve å endre din personlige definisjon på «best». Det finnes tross alt mange forskjellige kvaliteter som utgjør en god spiller. Det finnes naturligvis fysiske gaver. Vi har også støtten du kan gi et lag – limet som forbedrer den kollektive kulturen. Og så har vi tæl. Det er noe du alltid har kontroll over. Og det er det beste barometeret på hvor god du kommer til å bli.

Du kan prøve å endre din personlige definisjon på «best». Det finnes tross alt mange forskjellige kvaliteter som utgjør en god spiller.

Det er tæl som kommer til å motivere deg til å se grundig etter hvordan du kan forbedre deg og sette deg en rekke tydelige mål for å komme dit. Still deg selv spørsmål for å hjelpe deg med å identifisere disse målene. Skriv ned målene og bryt de ned til trinn. Sørg bare for at du har kontrollen. Det å komme med på laget? Det er utenfor din kontroll. Det å forbedre langdistanseskytingen din eller forsvarsferdighetene dine? Det er absolutt noe du kan jobbe med.

Så hvordan gir du slipp på tingene du ikke kan kontrollere? For deg handler det om å «konkurrere, ikke sammenligne». Det er ganske vanskelig å gjøre når vi alle er opptatt av sosiale medier og lever i en verden der vi hele tiden sammenligner oss med andre, noe som av og til føles som det er laget for å bryte oss ned. Men når du legger energi i å sammenligne deg med de andre som prøver å komme med på laget, tar du energi bort fra det å konkurrere med dem. Selv om du ikke har noe kontroll over spillet deres, har du full kontroll over ditt eget.

Alt jeg har bedt deg om å gjøre, er faktisk noe du har full kontroll over: Bruk skuffelsen din som motivasjon. Omdefiner «best» til å bety «den som jobber hardest», sett opp en rekke oppnåelige mål, slutt å sammenligne deg med andre, og fokuser på å spille på ditt beste i JV. Det er en sterk følelse å vite at du har alle verktøyene du trenger for å lykkes. Nå trenger du bare å strekke ut hendene og gripe dem.

Coach Banghart

Courtney Banghart er hovedtrener for kvinnenes basketlag ved University of North Carolina i Chapel Hill. Hun var tidligere hovedtrener ved Princeton, og ble i 2015 kåret til Naismith National Coach of the Year. I tillegg jobbet hun som assistenttrener for det amerikanske U23-kvinnelandslaget i basket i 2017. Banghart var en ledende spiller ved Dartmouth, og hun satte den gjeldende Ivy League-rekorden for antall trepoengere. Banghart sitter i styret for Women’s Basketball Coaches Association og er med i NCAAs Women’s Basketball Oversight Committee.

Send en e-post til askthecoach@nike.com med spørsmål om hvordan du kan forbedre tankesettet ditt når det kommer til sport og trening.

Foto: Jayson Palacio