Ask the Coach: «Hvordan kommer jeg meg gjennom sorg?»

Hei, trener!

Det føles rart å skrive dette til en fremmed, men moren min gikk bort for et år siden. Det har vært tøft, men jeg har fått utrolig god støtte fra venner, familie og en veldig dyktig terapeut. Grunnen til at jeg skriver til deg, er fordi i tillegg til å være en god forelder var moren min også den første tennistreneren min og min største fan. Hun kom til alle kampene mine og de fleste treningene mine. Nå som hun er borte, innser jeg hvor mye hun motiverte meg. For et år siden var jeg helt sikker på at tennis ville fortsette å være hovedfokus i livet mitt. Nå føles det tomt å spille. Jeg trener fortsatt de fleste dager, men jeg må presse meg selv til å møte opp. Jeg hører snakk om at gode spillere har en indre glød, og jeg er bekymret for at jeg har mistet min. Hvordan finner jeg ny glød? Eller bør jeg finne på noe helt annet?

Hilsen en som savner verdens beste tennistrener og støttespiller
17 år gammel tennisspiller

Kondolerer så mye – veldig leit å høre. Dette er et stort tap.

Du er den du er på grunn av moren din. Og det å være tennisspiller er en del av det.

Jeg håper du vet at det er greit å sørge over henne. Og det er greit at du ikke vil spille tennis akkurat nå fordi ting har forandret seg så mye. Forandring er nesten alltid ukomfortabelt.

Jeg opplevde en annen form for tap for to år siden. Jeg hadde en spontanabort, og det var veldig tøft. Jeg hadde så mye håp knyttet til det svangerskapet. Jeg vet at det ikke er det samme, men jeg ser for meg at når du mister en forelder når du er ung, så føler du kanskje også at du mister håp. Dere har lagt alle slags planer sammen, men nå er den personen borte.

Men hun er ikke helt borte, er hun vel? Hun er fremdeles i hjertet ditt, og på den måten er hun fortsatt der for deg.

Jeg er også mor – jeg har en fem år gammel gutt og en nyfødt jente – og jeg vet at om noe skulle skje med meg, så ville jeg ønske at de skulle fortsette. Når du tenker på moren din, må du tenke på hva hun hadde ønsket for deg. Det høres ut som om hun elsket å være en del av idrettshverdagen din og se deg spille. Om det er sant, kan du bruke det som motivasjon for å fortsette. Bruk kjærligheten din for henne som glød. Du kan hedre henne ved å gruse noen, ikke sant? Jeg tror hun hadde likt det. Jeg tror på sånne ting! Gi alt du har.

Dette høres kanskje rart ut, men noen ganger tenker jeg på hva moren min hadde ønsket for meg etter at hun forlater oss.

Jeg vet at hun hadde gitt meg en omgang om jeg hadde sittet der og grått over henne. Jeg sier ikke at du ikke skal gråte! Det bør du. Jeg hadde definitivt gjort det. Men om jeg bare gråt, hadde min mors spøkelse startet brannalarmen i huset mitt, og jeg hadde innsett at det var hun som ropte til meg: «Adia, kom deg opp og kom i gang!»

Men hva skal du gjøre hvis ikke konkurranser frister akkurat nå? Du er en person som hadde stor nytte av å ha en mentor, så jeg tror det hadde vært meningsfullt for deg å gå inn i samme rolle. Kanskje du kan jobbe frivillig som trener for en ung spiller. Eller du kan engasjere deg i en pengeinnsamling i din mors navn.

Jeg kan ikke se for meg å ikke gjøre denne typen arbeid. Jeg startet en ideell organisasjon for en stund siden. Jeg samlet inn treningsklær og -sko fra spillere som hadde brukt dem én gang, og så ga jeg dem til gutter og jenter som ikke hadde råd til sånne ting. Det var så enkelt å gjennomføre, og ansiktsuttrykkene til barna var gull verdt.

Du kan også vurdere å ta kontakt med noen som forstår det du går gjennom. Det var utrolig hjelpsomt for meg å snakke om spontanaborten min med andre kvinner som hadde gått gjennom det samme, og for dem å dele historiene sine med meg. Ett år etter at jeg hadde snakket om det i et offentlig forum, kom kvinner fortsatt bort til meg på campus for å fortelle meg hvordan det hjalp dem. Jeg tror det kan hjelpe deg også – å dele historier i en sorggruppe med folk på din alder.

Om du vil utforske andre lidenskaper enn tennis, bør du gjøre det. Men jeg ville ikke tatt noen forhastede avgjørelser – inkludert det å gi opp sporten din. Tennis føles kanskje vanskelig akkurat nå, og det kan ta tid før du får tilbake gløden, så du må være snill med deg selv. Bare vit at du lærer så mye av å drive med en sport. Barn som driver med sport, har bedre mestringsevner enn de som ikke gjør det. Som søsteren min. Hun drev ikke med sport, og hun takler ikke motgang like bra som meg. Hun sier: «Hvordan kommer du deg videre etter en sånn livsendring?», og da jeg sier: «Hvordan kan jeg ikke gjøre det?» Tennis kan være det som hjelper deg gjennom denne utrolig vanskelige tiden.

Det høres ut som moren din ønsket at du skulle være sterk, og det kommer seg med tid, trening og fordypning i sporten når du trenger det. Tro meg. Jeg tror at lidenskapen din for tennis kommer tilbake. Jeg tror du kommer til å finne styrke, kanalisere minnet om moren din og bli enda råere enn du noen gang har vært.

Coach Barnes

Send en e-post til askthecoach@nike.com med spørsmål om hvordan du kan forbedre tankesettet ditt når det kommer til sport og trening.