Kan et vegansk kosthold virkelig passe for ambisiøse treningsfolk?
Veiledning
Ny forskning viser hvordan plantebaserte løpere gjør det sammenlignet med ikke-veganere.
De fleste atleter er svært bevisste på hva de spiser. Ikke bare fordi feil mat kan føre til en «situasjon» som kan oppstå midt under en treningsøkt, men også fordi de riktige matvarene kan støtte og gi raskere restitusjon. Det er mange meninger om hvorvidt planter gir protein som restituerer musklene godt nok, eller om et kjøttfritt kosthold kan støtte visse treningsformer. En studie publisert i Journal of International Society of Sports Nutrition indikerte et viktig funn: Et vegansk kosthold har ingen negative effekter på ytelsen.
De tyske forskerne rekrutterte 76 mannlige og kvinnelige rekreasjonsløpere. Disse beskrev seg selv enten som altetende (det vil si at de spiser planter og kjøtt), lakto-ovo-vegetarianer (de spiser planter, egg og meieriprodukter, men ikke kjøtt og fisk), eller vegansk (ingenting de spiser kommer fra en dyrekilde). For å vurdere deres maksimale effekt og få et mål på hvor hardt de kan jobbe i hvor lang tid, gjennomførte forsøkspersonene en gradert treningstest på en stasjonær sykkel. Etter en seks minutters oppvarmingsperiode med 50 watt motstand, som tilsvarer et innsatsnivå på omtrent én eller to av ti, økte man motstanden med 16,7 watt per minutt, til testpersonen ikke kunne sykle lenger.
Så hvilken gruppe presterte bedre? Alle forsøkspersonene nådde utmattelse etter omtrent 20 minutter, og ut ifra disse funnene bestemte forskerne at det ikke var noen forskjeller i den maksimale innsatsen som omnivorer, lakto-ovo-vegetarianere og veganere kunne opprettholde.
«Treningskapasiteten til rekreasjonsløpere er uavhengig av kosthold, dersom et tilstrekkelig energi og næringsinntak er garantert,» sier Josefine Nebl, studieforfatter og postdoktor ved Institute of Food Science and Human Nutrition ved Leibniz University Hannover i Tyskland.
«Ut ifra funnene bestemte forskerne at det ikke var noen forskjeller i den maksimale innsatsen som omnivorer, lakto-ovo-vegetarianere og veganere kunne opprettholde.»
Forsøkspersonene spiste veldig forskjellige måltider i løpet av de 24 siste timene før testen. Veganerne oppgav for eksempel at de spiste mer karbohydrater, fiber, magnesium, jern, folat og E-vitamin, og mindre fett og vitamin B12 sammenlignet med både kjøttspiserne og lakto-ovo-vegetarianerne. Men så lenge de konsumerte den samme totale mengden kvalitets-kalorier, var lakto-ovo-vegetarianerne og veganerne like riktig ernært til trening som kjøttspiserne var, sier Nebl.