Møt kvinnen som fremmer Tokyos skatekultur

Tidligere drev jeg med BMX ved Komazawa Park. En dag ga en venninne av meg et gammelt, skrøpelig skateboard. BMX er dominert av menn, og når det gjelder triks følte jeg ofte at «kanskje en mann kunne klart det, men ikke jeg». I skatemiljøet derimot, var det langt flere jenter, og det var veldig morsomt å øve sammen. Alle begynner å skate i tenårene eller tidlig i tyveårene, men på den tiden var jeg allerede 29 år gammel. Rundt meg var det jenter som hadde prøvd å bli proffe med foreldrene deres siden de var små, i tillegg til jenter som trente seriøst for å delta i konkurranser. Det var også folk som bare skatet for moro skyld, slik jeg gjorde.

Alle gir alt de har, uavhengig av ferdighetsnivå, alder, nasjonalitet eller kjønn. Og når vi endelig får til et nytt triks, blir alle sammen begeistret. Det var virkelig morsomt, og det fikk meg hektet på skating. Til slutt virket det tåpelig for meg å jobbe ni til fem. Jeg innså at det var bedre å bruke livet ditt på det du liker å gjøre. Og det gjorde at jeg fikk lyst til å bruke mest mulig tid på å ha det gøy. Så i øyeblikkets hete sluttet jeg i jobben min. Bortsatt fra når jeg jobber frilans, skater jeg når som helst og jobber med Skate Girls Snap på fritiden.

Det er følelsen av å jobbe sammen for å oppnå noe. Skating er ikke en lagsport, men det er morsomt å holde på sammen med vennene dine. Når du kommer i gang, kommer de mentale sperrene som «det er vondt å falle» eller «jeg kommer ikke til å passe inn» til å være mindre viktig enn du tror. Og selv om alle skater på forskjellig nivå, lærer vi hverandre triks. Alle går til skateparken for å ha det moro, og å dele den gleden gjør det mye bedre.

Skating handlet opprinnelig om å ha det moro i et urbant terreng. Det var en utrolig kul lek som tok i bruk byens egenskaper, som trapper og gelendere. Derfor mener noen folk innad i miljøet at skating ikke er en sport i fremmarsj eller en konkurranse. Det er snarere en naturlig form for lek som fører byen og folket sammen.

Kvinner over hele verden skaper kultur gjennom skating, om det så er musikk eller fotografi. Jeg så ikke noe lignende i Japan, noe jeg syntes var synd. Jeg var allerede interessert i fotografi og film, så jeg tenkte: «Hvis ingen andre driver med det, hvorfor gjør ikke bare jeg det?» Så jeg begynte å filme jentene rundt meg mens vi skatet, og jeg fikk en veldig positiv respons fra alle. Deretter lagde jeg en nettside med en samling fotografier av jentene jeg traff.

Skating får ut personlighetene til folk. Måten de skater på. Klærne deres. Skoene de har på seg. Til og med frisyrene. Det er helt opp til personen. Jeg elsker jenter som sier sånn: «Dette er den jeg er, og dette er slik jeg skater.» Jeg hadde lyst til å gjøre det til et sted der du ikke bare kunne se bilder, men også hva jentene har på seg, hva de interesserer seg for, hvilke skateboards de bruker og hva skatestilen deres er. Jeg ville at jenter skulle vite at de ikke må følge stereotypene (for eksempel forestillingen om at alle jenter som skater må kle seg på en viss måte) som har blitt pålagt dem av andre mennesker. De kan skate og kle seg slik de ønsker.

Skateindustrien er fremdeles dominert av menn, men kvinner i Japans skatemiljø kan fortsatt være kreative og gjøre det bra på mange forskjellige måter. Jeg håper Skate Girls Snap inspirerer dem til å gjøre nettopp det.

Jeg liker Komazawa Park, fordi selv om det er nærme Shibuya og har mye utstyr, er det gratis. Du kan komme i kontakt med alle slags mennesker der, fra barn til voksne, kjendiser og folk med ulike nasjonaliteter og jobber. Tokyo er en by der du kan møte folk som er kreative og energiske – utrolige skatere fra hele verden eller folk som flyttet hit fra bygdene og skaper sin egen kultur.

Fremover tror jeg at unge mennesker kommer til å starte alle slags interessante prosjekter. For eksempel min 20 år gamle skatevennine Sara startet nettmagasinet SP8CE magazine. Hun intervjuer folk hun møtte gjennom skating og deler historiene deres. Det er sjeldent for kvinnelige skatere i Japan å gjøre slike ting, så det tror jeg er veldig viktig.

Livet er kort, derfor har jeg lyst til å bruke så mye tid som mulig på å ha det gøy. Skate Girls Snap og skateboarding er ting jeg gjør ut av kjærlighet. Jeg gjør det ikke fordi noen ba meg om det. Jeg er ikke forpliktet til å ha et visst budskap. Jeg simpelthen elsker det. Jeg har vært i stand til å gjøre det jeg gjør fordi jeg er meg selv, og at det hjelper andre mennesker gjør meg veldig glad.

Det er derfor målet mitt fremover er utrolig enkelt, nemlig å ha det gøy når jeg skater. Jeg har ikke lyst til å skate som en plikt eller for pengenes skyld. Hvis jeg kan være tro mot meg selv og fortsatt skate, så er det godt nok for meg.