Vil du ha et stille sinn? Beveg kroppen.
Veiledning
Slik kan fysisk aktivitet klarne hodet og gi bedre fokus.
I idrett og trening er det mye snakk om hvordan vår mentale innstilling kan påvirke prestasjonene. Men hva om det fungerer andre veien også? Hva om fysisk aktivitet endrer måten hjernen din fungerer på, slik at du kan holde deg fokusert og klar i hverdagen? Det er hva ny forskning fra Brainvolts Auditory Neuroscience Laboratory ved Northwestern University antyder.
«Lyd er en veldig, veldig mektig kraft i livene våre, men den er ikke anerkjent», sier dr. Nina Kraus, grunnlegger og direktør for Brainvolts Auditory Neuroscience Laboratory ved Northwestern University. Kraus har viet hele sin karriere til å forske på hvordan hjernen prosesserer lyd. Hun har jobbet med mennesker som har hatt språkvansker som barn, og som ser ut til å ha utviklet konsentrasjonsvansker. Hun har jobbet med musikere og tospråklige, som har utviklet en forsterket evne til å prosessere lyd. Og nå, i sitt seneste studie, har hun henvendt seg til en ny gruppe studieobjekter. «Vi ønsket å vite om det var forskjeller i lydbehandlingen for en eliteatlet», sier hun.
For å finne svaret arbeidet Kraus' laboratorium med nesten 1000 forsøkspersoner, hvorav nesten halvparten av dem var atleter i Division I og resten var vanlige studenter. Forskerne målte den elektriske responsen i forsøkspersonene etter å ha hørt stavelsen «da». Resultatene viste at atletene hadde konsekvent lavere nivåer av «bakgrunnsnervestøy» enn studentene.
«Når bakgrunnsstøyen er mindre, kan du forstå lydene rundt deg bedre.»
Dr. Nina Kraus, grunnlegger og direktør for Brainvolts Auditory Neuroscience Laboratory ved Northwestern University
«Bakgrunnsnervestøy» er ikke virkelig støy. For atleten er det ikke brølet fra publikum, en bilalarm i nærheten eller en motstander som snakker. «Tenk på det som radiostøy i hjernen din», sier Kraus. «Det er den konstante nevrale aktiviteten som skjer uten bevisst oppmerksomhet. Hvis det er for mye, vil det komme i veien for å behandle informasjonen som kommer til deg.» Dette kan for eksempel gjøre det vanskelig å få med seg hva noen sier – og faktisk har Kraus' team sett sterk sammenheng mellom høyere nervestøy og akademisk vanskelighetsgrad. «Det er et signal/støy-forhold», sier hun. «Når bakgrunnsstøyen er mindre, kan du forstå lydene rundt deg bedre.»
Kraus sier at det at disse unge utøverne opplever mindre av denne mentale støyen, er gode nyheter. Det kan bety at de har økt konsentrasjon og forståelse som vil hjelpe dem i enhver karriere. Selv om Kraus og hennes team fremdeles ikke vet hvorfor atleter opplever mindre nervestøy, har de to overbevisende teorier.
Den første: Atletens hjerne kan tilpasse seg spesifikk trening og spillets behov. «En idrettsutøver må lytte til signaler», sier Kraus. «De må lytte til treneren, de andre spillerne, lyden av sitt eget utstyr. En idrettsutøver må være veldig, veldig bevisst på alt som skjer rundt dem. De trenger å vite hva de skal lytte til og hva de skal ignorere.» Kraus teori er at utøverenes hjerner på en eller annen måte kan «dempe» nervestøyen slik at de kan høre hva de trenger på banen – en slags evolusjonær tilpasning over tid.
Og den andre teorien? «Det er mange, mange studier som viser at fysisk aktivitet er bra for kroppen din og bra for hjernen din», sier Kraus. «Det er noe vi vet generelt. Det er mulig at en av grunnene til at vi så lavere nervestøy blant disse utøverne, ganske enkelt er at de var i så god form.»
Det er denne andre ideen som kan ha store konsekvenser for hverdagsatleten. Det vil bety at hver joggetur, hver trening i stuen eller hver spontane basketkamp kan bidra til din evne til å oppfatte verden tydeligere.
I begge tilfeller er denne forskningen relevant for alle, enten de er profesjonelle atleter eller ikke, sier Kraus. «Når vi prøver å lære hvordan fysisk aktivitet påvirker sinnet, får vi ofte ledetråder ved å studere de ekstreme tilfellene», sier hun. «Ofte fungerer disse biologiske prinsippene på et kontinuum. Denne kunnskapen bør oppmuntre alle til å delta i grunnleggende, hverdagslig fysisk aktivitet.» Selv om hver liten bit hjelper, er det sannsynlig at jo mer du gjør, jo større blir lønnsomheten.
I tillegg, påpeker Kraus, trenger du kanskje ikke et team for å komme i gang. «Atletene vi testet, trener enormt mye på egen hånd», sier hun. «Vi fortsetter å avdekke bevis som støtter det faktum at fysisk bevegelse, uansett hva du gjør, er enormt positivt for både kropp og sjel.»