Ett spørsmål som vil endre måten du spiser på

Hvorfor spiste du i dag?

Vi vet det, det høres ut som et rart spørsmål. Og det virker sikkert som om svaret er åpenbart: Øh, fordi jeg var sulten?

Men er det egentlig sant? Tenk tilbake på dagen din, eller de siste par dagene til og med, og hver gang du tok deg litt mat eller spise et måltid. Gjorde du det fordi du faktisk var sulten? Du vil ikke være alene om svaret ditt er nei.

Så mye av det daglige kostholdet vårt er automatisk. Vi spiser fordi det er lunsjtid. Vi spiser fordi samboeren vår kjøpte snacks. Vi spiser fordi det er nå vi har tid til å spise, eller fordi vi hadde et slitsomt møte på jobben, eller vi kranglet med kjæresten, eller vi skroller gjennom e-poster og sosiale media og ikke engang innser at vi … spiser.

Denne tankeløse påfyllingen er grunnen til at det enkle spørsmålet, «Hvorfor spiser jeg dette?», er kjernen i strategien for å spise sunt for ernæringsekspertene Brian St. Pierre og Krista Scott-Dixon. Begge jobber for Precision Nutrition, et selskap som lærer opp og gir råd til eliteutøvere og hverdagsatleter. Begge anbefaler denne praktiske, spørsmålsbaserte tilnærmingen for å bryte opp dårlige spisemønstre og gi folk muligheten til å ta de beste mulige ernæringsvalgene.

Når du ser på «hvorfor» vil du finne den store synderen i et dårlig kosthold: trøstespising. Du oppdager om du spiser fordi du er stresset, fordi du kjeder deg, eller om du bruker mat for å takle skam og skyld, sier St. Pierre,som også er en registrert ernæringsfysiolog. Han forteller om eksempler på kunder som, på en fredagskveld, spiser en hel pizza og drikker fire glass vin – hjemme alene. «Jeg dømmer ingen, men det er en grunn til at det skjer», sier han. «Hvis du ikke spør ‘hvorfor’, så vil ikke kunnskap om hva man bør spise løse problemet.»

Når du tenker på hvorfor du spiser, så vil du finne svar: Fordi jeg er stresset. Jeg har dårlig tid. Jeg er sliten. Jeg er skikkelig sulten! Målet ditt blir å gjøre små, positive endringer i respons på disse årsakene. Tenk på hver av dem som et skritt fremover i et kontinuum av sunne matvaner, sier Scott-Dixon, pensumansvarlig ved Precision Nutrition, og ernæringspedagog med mer enn 20 års erfaring. Den bittelille endringen som har fungert for henne: å trekke pusten halvveis gjennom måltidet. «Denne enkle handlingen gjør at jeg har kontroll», sier hun. «Jeg forter meg ikke, eller bare dytter ting inn i munnen uten å tenke – jeg tar avgjørelsen om å spise.»

Det er dette teamet hos Precision Nutrition kaller for «kunsten å ta en pause». Et femsekunders øyeblikk som slår på bryteren i hodet ditt slik at du er tilstede og klar over kroppens tegn på sult, hvilket hjelper deg med å slutte å spise når du er tilfreds, ikke fullstendig stappmett. Det er viktig at vi bruker ordet «pause». «Vi sier ikke stopp», sier Scott-Dixon. «Du kan fortsette å spise hvis du vil; mat vil alltid være tilgjengelig. Men for å finne ut om du faktisk vil ha den, må du ta deg en pause.»

Hvis dette høres for forenklet ut, prøv det ut selv. Sett deg ned for å spise ved et bord, uten TV, telefon eller avis. Ta deg en bit, legg ned gaffelen, ta en pause: Tenk på hvorfor du spiser. «Dette er veldig utfordrende!», sier Scott-Dixon. «Men det kan fullstendig endre folks opplevelse med mat.»

Eliteutøvere bruker et lignende mønster av oppmerksomhet, sier St. Pierre. Se på en baseballspiller som trer ut av boksen, han trekker pusten, samler seg. Se på en fotballspiller som trekker pusten dypt rett før straffesparket. «Atleter gjør denne typen ting intuitivt hele tiden for å senke farten, for å ikke forhaste seg eller gjøre feil fordi man er på autopilot», sier han. «De mediterer ikke i ti minutter – det er ett åndedrag pust, og nullstill.» Denne samme tanken gjelder også når du spiser.

Du kan ta deg en pause midt i det du kanskje tenker er et feiltrinn også, sier Scott-Dixon. La oss si at du stresspiser en porsjon med pommes frites, men du husker å stoppe opp og puste. Du innser, jeg er ikke sulten en gang. Jeg vil ikke spise dette i det hele tatt. «Ikke gjør øyeblikket til en katastrofe», sier Scott-Dixon. «Tenk heller, ‘Yess! jeg tok meg selv i det.’ Feire det øyeblikket, og lagre erkjennelsen slik at du er forberedt neste gang du er stresset og ser etter mat.»

Å ta disse bevisste valgene fungerer, noen ganger særlig godt, når suget kommer. Scott-Dixon graver dypere, og spør seg selv: «Hva tror jeg at denne maten kommer til å gjøre for meg? Hvilke følelser tror jeg jeg vil ha etter jeg har spist dette? Eller, hvordan vil det å spise dette gjøre at jeg vil føle mindre av de følelsene jeg har nå? Om det er stress, frustrasjon eller sinne.» Disse spørsmålene er spesielt nyttige, legger hun til, fordi man ofte kan finne svarene med én gang: Vi innser at den virkelige grunnen til at vi kaster i oss en pizza en fredagskveld, er fordi vi trenger en belønning, en pause, eller en distraksjon.

Og det er her spørsmålsmetoden virkelig betaler seg: Når vi mentalt spør oss selv, «Hvorfor?» Det forstyrrer tankeløse spisemønstre og gir oss muligheten til å innse hva vi faktisk bruker maten for å oppnå. Hvis du likevel bestemmer deg for å ta deg dessert nummer to, eller en drink til? «Nå tar du i det minste en bevisst avgjørelse», sier St. Pierre. «Og veldig ofte vil bare det å bevisst tenke over hva du spiser kunne stoppe deg fra å overdrive.»

Gjør det til en vane: For å bidra til å unngå tankeløs spising, ta deg en femsekunders pause halvveis i et måltid. Forankre denne nye adferden til en vane du allerede har, slik som å ta deg en slurk med vann. Så når du tar deg en slurk med vann, husk: Ta deg en pause. Husk å gratulere deg selv hver gang du gjør den nye vanen – dette vil hjelpe deg med å få den til å sitte.