Nye idoler: Dylan Alcott
Atleter*
Dylan Alcott er den beste rullestoltennisspilleren i verden. Men arven hans er ikke sentrert om å vinne flere titler. Det er å endre oppfatningen av unge spillere som ham selv.
14 store titler, medaljer i paralympiske leker og utallige turneringsseiere gjør Dylan Alcott fra Australia til en sann legende innen rullestoltennis. Men det er ikke disse høydepunktene som gjør ham stor – Dylan mener at hans virkelige formål er å bidra til å endre oppfatninger rundt funksjonshemming, slik at flere unge spillere kan leve livet de fortjener. En av disse spillerne er juniormester i rullestoltennis, Ben Bartram. 16 år gamle Ben fikk en unik mulighet til å intervjue sitt idol Dylan om hvordan sport har forandret livene deres. Les videre for å finne ut hvordan det gikk.
Første serve
Ben og Dylan startet med å fortelle om hvordan det å oppdage sport som barn i bunn og grunn endret livet.
BEN: Hva betyr tennis for deg?
DYLAN: Jeg ble mobbet på grunn av funksjonshemmingen min av noen barn på skolen. Og jeg møtte egentlig aldri noen andre som hadde en funksjonshemming heller. Jeg hadde på en måte ingen retning. Da jeg begynte å spille tennis, var det første gang jeg møtte noen som var som meg.
BEN: Ja, jeg må definitivt si meg enig med deg. Den sosiale siden av det er fantastisk. Tennis ga meg følelsen av at jeg ikke var annerledes. Jeg ser at alle rundt meg er som meg, og det er så forfriskende. Og det ga meg på en måte selvtillit på alle andre områder i livet mitt.
DYLAN: Sport er kraftfullt på grunn av det, ikke sant? Jeg er i en så heldig posisjon at jeg er en profesjonell rullestoltennisspiller på heltid. Generasjonen før oss, de hadde det veldig vanskelig. De hadde ikke de samme mulighetene til å spille som du og jeg hadde, ikke sant? Det tar jeg ikke for gitt.
Vi spiller for mer enn kampen
I løpet av Dylans karriere har rullestoltennis kommet mye mer i søkelyset. Her snakker han med Ben om hvorfor sporten nå er akkurat der den fortjener å være. Og ikke bare for spillerne selv, men for funksjonshemmede barn overalt.
BEN: Hvilken seier husker du best?
DYLAN: Jeg tror at seieren jeg husker best, var da jeg spilte Australian Open. Min første var i 2014, og det var omtrent fire stykker der. To av dem var foreldrene mine. Om vi skrur tiden frem til 2018, fikk jeg spille på Rod Laver Arena, som er hovedbanen i Australian Open. Det var over 1000 mennesker der, og flere millioner så det på fjernsyn.
Det beste med det er at når du spiller på en stor hovedbane, så finnes det også seter for folk med nedsatt funksjonsevne. Jeg tror det var 500 barn i rullestol der. Jeg har aldri sett så mange barn på ett sted med nedsatt funksjonsevne, og det var en sterk opplevelse. For da jeg vokste opp fikk idrettsutøvere med funksjonshemming aldri den opplevelsen. Jeg drømte om det som liten, men jeg trodde aldri det skulle skje.
Folk vil se rullestoltennis fordi det er en elitesport, men det endrer også oppfatninger for neste generasjon unge idrettsutøvere, som deg selv. Jeg vil at du skal vinne Wimbledon på Centre Court med 15 000 mennesker tilstede. Millioner av mennesker som ser det på BBC. Hvordan ville det vært?
BEN: Tja..[Ler.] Det vil jeg også.
DYLAN: Du fortjener det fordi du kommer til å bli den beste i verden. Det handler om å bryte alle de barrierene.
BEN: Det blir definitivt bedre for hvert år. Nivået på de beste spillerne er helt vilt. Og det kommer ikke til å slutte å forbedre seg. Jeg gleder meg til å se hvor sporten er om fem, ti år.
DYLAN: Fordi idrettsutøvere kan være det på heltid nå, har kvaliteten i tennis blitt enorm. Og folk sier ofte til meg: «wow, du slår utrolig hardt» eller «så rask du er». Jeg bare svarer: «hva hadde du forventet?» Men jeg blir redd også, fordi karer som dere kommer til å slå meg snart.
Utenfor banen
Mot slutten av samtalen snakker Dylan og Ben ærlig om håpet de bærer for fremtidens rullestoltennis. Og om hva det vil si å være en ekte mester.
BEN: Hva er du mest spent på når det gjelder fremtiden for sporten vår?
DYLAN: Det jeg er mest spent på, er at det hele tiden blir mer populært. Jeg ønsker at det skal være normalen at vi er en del av eliteprogrammer i Grand Slams og alle turneringer over hele verden. Jeg er først og fremst en eliteutøver som tilfeldigvis har nedsatt funksjonsevne. Jeg vil ha flere store muligheter for idrettsutøvere med nedsatt funksjonsevne fordi det er det vi fortjener.
BEN: Det ville definitivt vært bra å se flere rullestoltennisturneringer integrert i ATP og WTA. Det hadde vært ganske fantastisk.
DYLAN: Og jeg vil bare se at sporten vokser. Jeg vil se flere unge med nedsatt funksjonsevne som prøver den. Det kan forandre livene deres. Det handler ikke bare om å vinne.
BEN: Hva mener du med det? Å vinne er alt for meg for øyeblikket.
DYLAN: Folk tror min hensikt i livet er å vinne gullmedaljer og Grand Slams, men det er det ikke. Min sanne hensikt med livet er å endre oppfatninger og bryte ned negative stigma slik at mennesker med funksjonshemming kan leve det livet de fortjener å leve. Tennis har gitt meg en plattform til å gjøre det. Og når du tenker på det sånn, er det større enn å vinne tenniskamper.
BEN: Ja, jeg liker faktisk å konkurrere i turneringer.
DYLAN: Å ja, konkurransen er fantastisk. Men jeg tror en ekte mester ikke nødvendigvis er den som vinner flest turneringer. Det går lenger enn det. Det handler om hva du står for, hvordan du representerer deg selv og samfunnet ditt.
BEN: Det er utrolig å se hvilken innvirkning du har hatt på sporten.
DYLAN: Det setter jeg pris på å høre.
«Folk med nedsatt funksjonsevne kan se så bra ut som de vil.»
– Dylan Alcott, for øyeblikket verdens beste rullestoltennisspiller
Vi jobber hardt for å gjøre produktene våre mer tilgjengelige med FlyEase for rask og enkel inngang. Nike FlyEase gir alle atleter* de beste innovasjonene og universale design, slik at de kan gjøre mer av det som betyr mest – spille.