Nye seierherrer
Megan og Sue
Sue Bird og Megan Rapinoe har definert storhet og rutine i sine respektive sporter, men prosjektet de ønsker å etterlate seg, handler om mye mer enn karrierene deres.
Nye seierherrer skapes ved å inspirere neste generasjon. Under et spesielt møte diskuterer Sue og Megan hvordan sport har forandret dem.
SUE: Hvor skal vi starte?
MEGAN: Det jeg alltid kommer tilbake til, er at kvinnelige atleter vokser opp i dette virkelig unike miljøet, spesielt kvinnelige eliteutøvere. Utover forventninger som mine egne om landslaget og Sues i WNBA og på det amerikanske kvinnelandslaget i basket, omgås kvinnelige eliteutøvere sjelden andre kvinnelige eliteutøvere i sitt yrke. Vanligvis er du én mot én, eller et par. For meg var det tillatelsesstrukturen hele tiden.
SUE: For meg er det en kombinasjon av det. Du er omgitt av folk som også er ekstremt glad i konkurranse, kanskje mer aggressive, mer ambisiøse. Og den andre siden handler bare om meg fra et grunnleggende ståsted – hvem jeg er, hva jeg bryr meg om, verdiene jeg har, hvordan jeg tilnærmer meg situasjoner, hva enn det måtte være. Sport har gjort meg sånn. Sport har lært meg en livsstil.
MEGAN: Det oversettes til hvordan du sameksisterer i verden, hvordan du takler konflikt og meningsforskjeller. Selv utover det å høre sammen på en trygg plass, finnes det andre som går gjennom de samme tingene, og du kommer til et punkt der du tenker: «Jeg er ikke gal som føler meg sånn». Alle problemene rundt kvinnesport som underrepresentasjon, underinvestering – alle disse tingene – og så er du sammen med andre som tenker: «Nei, det er det jeg også føler, det var sånn jeg følte det i denne situasjonen.»
SUE: Det er en felles opplevelse.
«[Sport] skaper en følelse av fellesskap og tilhørighet. Og så gjør det at du kan gjøre noe med det fordi du føler et system rundt deg …»
– Megan Rapinoe
MEGAN: Det skaper den følelsen av fellesskap og tilhørighet. Du kan også gjøre noe med det fordi du føler et system rundt deg som støtter deg, og som føler de samme tingene som deg. Ved å få med hvert vårt individuelle perspektiv og våre forskjellige bakgrunner kan vi gå ut i en verden som egentlig ikke ble skapt for oss, som ikke passer oss og som ikke ble designet for oss, og på en måte bane oss vei inn i det rommet vi fortjener. For oss kan du være hvit, svart, heterofil, homofil, trans – alt dette. Du kan være et utpreget konkurransemenneske, sjenert, men glad i konkurranse, utadvent og ikke så opptatt av konkurranse – det finnes alle disse eksemplene på hva som er tillatt å være i verden, noe som er veldig frigjørende.
SUE: Det gjør at du kan vise forskjellige sider av deg selv. Du strekker deg litt, på en god måte. Du blir presset til grensene dine. Det er der du finner ut hvem du er og hva du er laget av. Innen sport er det naturligvis i kampens hete. Du får se hvordan det går når du møter motgang. Og det er mange som ikke er komfortable med å dra til disse stedene. De liker å holde seg i komfortsonen sin. Vi har alle hørt begrepet «du må være komfortabel med å være ukomfortabel» – og det er sport i et nøtteskall.
Gjennom sport har Sue og Megan også funnet sin stemme og en plattform for å fremme mer representasjon, synlighet og investering i kvinnesport.
MEGAN: Enten gjør du det og står opp for deg selv, kjemper for deg selv og lagkameratene dine, sportsverden generelt og neste generasjon – eller så gjør du det ikke. Det blir egentlig ikke bedre. Jeg tror jeg forstod dette da jeg var ganske ung – 23 eller 24 år.
«Jeg fant stemmen min litt senere i livet. Vi ble fortalt forskjellige ting, hadde forskjellige forventninger – vi ble virkelig undervurdert. Jeg tror jeg tok til meg mye av det. Ikke frivillig, men det ble på en måte bare sånn.»
– Sue Bird
Etter å ha vært et synlig kraftpar i noen år, begynner de allerede å se resultater av det å bare være sitt sanne jeg.
SUE: Ærlig talt, egoistisk sett er det sunt for oss. Som enkeltpersoner mener jeg det er veldig sunt for oss å leve som vårt sanne jeg. Det er mye enklere sagt enn gjort på noen måter å gå opp den stien. Så det er på en måte egoistisk sånn sett. Men så ser du disse biproduktene som dukker opp, der ett av dem er at noen ikke nødvendigvis ser opp til oss som en rollemodell, men de tenker at noen andre har gjort det. Det er ikke så skummelt. Det er mye her i livet folk er redd bare fordi de ikke vet nok. Eller fordi de har ikke sett nok. Eller fordi det ikke er så mange som har gjort det. Det er så mange eksempler. Så når to personer bare lever, kan det gi så mange mennesker selvtillit til å bare leve livet som sitt sanne jeg.
Regissør: Aimee Hoffman, @aimeekhoffman
Regissør: Basil Fauchier, @basilfauchier
Fotograf: Sophia Wilson, @phiawilson
Fotograf: Evie Lane, @evie__lane
«Jeg vil gjerne hedre de som gikk i forveien – fordi selv om de banet denne veien, fikk de ikke leve som dette. Jeg tror det er en del av vårt ansvar å fortsette å bane vei.»
– Megan Rapinoe
MEGAN: Vi er veldig glade og spente, og vi ønsker å vise det for folk – spesielt yngre mennesker. Det er så mange som kommer opp til oss: en ung homofil, eller foreldrene til en ung homofil, eller homofile foreldre, eller eldre mennesker – jeg vil gjerne hedre de som gikk i forveien – fordi selv om de banet denne veien, fikk de ikke leve som dette. Jeg tror det er en del av vårt ansvar å fortsette å bane denne veien. Sues lagkamerat – hun kom ikke ut, hun bare var ute. Vi så på Instagram, og lagkameraten hennes bare la ut noe med sin kvinnelige kjæreste. Vi lurte på om hun nettopp kom ut. Nei … hun trengte ikke å komme ut. Det var bare sånn det var!
SUE: Det var et øyeblikk!
MEGAN: Vi er veldig glade og spente, og vi ønsker å vise det for folk – spesielt yngre mennesker. Det er så mange som kommer opp til oss: en ung homofil, eller foreldrene til en ung homofil, eller homofile foreldre, eller eldre mennesker – jeg vil gjerne hedre de som gikk i forveien – fordi selv om de banet denne veien, fikk de ikke leve som dette. Jeg tror det er en del av vårt ansvar å fortsette å bane denne veien. Sues lagkamerat – hun kom ikke ut, hun bare var ute. Vi så på Instagram, og lagkameraten hennes bare la ut noe med sin kvinnelige kjæreste. Vi lurte på om hun nettopp kom ut. Nei … hun trengte ikke å komme ut. Det var bare sånn det var!
SUE: Det var et øyeblikk!
Bli med Megan, Sue og Nike på en reise til noe nytt. Sammen.