Forbildet Ara Cho

Ara Cho (@aracho216) er danser og koreograf i Seoul. Hun er medlem av 1MILLION Dance Studio (@1milliondance), og tilnærmingen hennes til dansen går gjennom raske bevegelser som hinter til tradisjon, på samme tid som hun på uredd vis kontinuerlig utvikler mediumet videre. Vi tok en prat med henne for å forstå hvilke filosofier som ligger bak dansetrinnene hennes og klesvalgene hun gjør.
Hva gjorde deg interessert i dans? Og hvordan startet det hele?

En dag i løpet av det andre året jeg studerte, ble jeg dypt rørt av forestillingen til et danseteam jeg så ved en tilfeldighet. Jeg ble deretter med som lærling i et b-boy-team kalt «T.I.P Crew».

Livet mitt har blitt drastisk endret av dansen. Den introverte og passive personligheten min har fått mer energi og har blitt mer selvstendig og selvsikker. Jeg bestemte meg for å bli profesjonell danser til tross for de tradisjonelle holdningene i det koreanske samfunnet, som legger stor vekt på høyere utdanning og akademisk suksess. Jeg hadde lyst til å dele erfaringen min og den positive energien dansen gir, med dem rundt meg.

Kan du fortelle hvordan du uttrykker deg gjennom bevegelse? Var det naturlig for deg, eller måtte du lære å gjøre det?

Jeg lærte ikke å uttrykke meg gjennom bevegelse, det kom naturlig. Jeg tror de fleste dansere opplever dette, fordi dans er en flott måte å uttrykke seg på. Vi uttrykker oss helt naturlig – det er umulig å ikke gi uttrykk for hvem du er, gjennom dansestilen.

Hvordan vil du beskrive den personlige stilen din og hvordan dansen påvirker det du har på deg?

Den personlige stilen min er feminin, men tøff på samme tid. Jeg utviklet denne stilen fordi den bidrar til å gi uttrykk for bevegelsene mine og den fysiske styrken min.

Du er én av de kreative lederne i 1MILLION. Hvordan finner du balansen mellom å være deg selv og det å fungere som et forbilde for den yngre generasjonen?

Jeg fokuserer på å bygge opp små, men sunne vaner, med fokus på selvutvikling. Hverdagsvaner, som for eksempel en fast treningsrutine, ukeplan og kreativ tenking for å komme på nye ideer, kan virke smått i begynnelsen, men disse rutinene utgjør en utrolig stor forskjell på sikt når du praktiserer dem regelmessig.

Hva har du sett hos elevene dine og dansere verden rundt som gjør at du ser optimistisk på fremtiden?

Elevene mine og andre dansere over hele verden er så allsidige. De ser ikke bare på dans som kroppsbevegelse. De anser dansen som en måte å uttrykke seg på og som en mulighet til å skape en unik stil med dagens trender.

I stedet for å være avhengig av andre, eller omgivelsene, har disse danserne en lidenskap for å promotere seg selv og vinne. Dette skaper en sterkere synergi. Jeg tror at denne innsatsen påvirker sterkt den kulturelle utviklingen.

Hva mener du om muligheten for at breakdance kan bli en OL-gren i 2024? Føler du at dans – i alle sine former – blir mer akseptert? Og i så fall, hva betyr det for deg?

Jeg synes det er flott at breakdance kan få muligheten til å bli en del av konkurransegrenene i OL i 2024. Det er en god mulighet for å bli en del av et velorganisert system og bli bedre kjent. Men på den andre siden håper jeg at den ytringsfriheten som dansen gir, ikke blir for standardisert.

Takket være sosiale medier har dansekonkurranser blitt mer tilgjengelige, og det er mange flere som starter med dans. Jeg mener det er viktig å tenke på dans som noe vi kan ha felles, i stedet for å se på dans som noe som passer kun for eksperter.

Finner du kreativ inspirasjon på steder vi ikke forventer det?

Jeg henter ofte inspirasjon fra interiørdesign. Interessante strukturer og mønster, som t-banekart, gir romfølelse og inspirerer meg når jeg arbeider med trinn og flyt i koreografiene mine.

Studier har vist at unge kvinner slutter med sport dobbelt så ofte som unge menn. Hva vil du si til noen som mangler selvtillitt til å fortsette med en aktivitet de liker?

Jeg tror at alle må gå sin egen vei. Hvis du tror på det du gjør, vil resultatene komme uansett hvor mange utfordringer du støter på. Du kan ikke si at du ikke fikk sjansen.

Det trengs mot for å vise seg i et tøft antrekk. Hvor finner du motet du trenger til å være deg selv?

Som koreograf og danser eksperimenterer jeg med flere stiler som passer med temaet og uttrykksformen til koreografien min. Jeg leter ofte etter referanser i bilder og legger deretter til min egen vri for å tilpasse dem.

Men selv når jeg gjør det, finnes det klær som krever mye mot. Da hopper jeg bare i det. Jeg tror på meg selv og erfaringen min som danser, og jeg vet jeg også får støtte fra kollegaene mine. Og når steget er tatt, er jeg fornøyd med at jeg har brutt en barriere. Deretter gir jeg meg selv en belønning, som for eksempel en hvil, som gjør at jeg får kontroll over stresset.

Hva formidler den personlige stilen din? Sier den noe som ord ikke kan beskrive?

Jeg er en stille person, men det betyr ikke at jeg ikke har sterke meninger. Jeg liker å bruke klær som ser helt vanlige ut, men med tilbehør som gjør at de ser spesielle ut. Jeg mener at stilen min er en ufiltrert versjon av meg selv.

Er stil en kunst eller en holdning?

I mine øyne er stil både en kunst og et verktøy som understreker favorittuttrykksformen min, nemlig dans.