Et brev til en eldre utgave av meg selv
Episode 1: Issey Kyson
Hei, fremtidige Issey!
Hvordan går det? Løper vi fortsatt?
Forhåpentligvis leser vi ikke dette brevet før kl. 10.00 (den eldre utgaven av meg sover til da, ikke sant?). Jeg håper vi lader opp til en dag med alt vi liker å gjøre: løping, vitenskap, varme bad, tid med familien.
Jeg kan ikke vente med å finne ut hvordan alt gikk med arbeidet vårt med å forandre læreplanen i kroppsøving. Lærer jenter nå mer om hvilken innvirkning puberteten har for det å drive med sport? Har vi muligheten til å støtte og inspirere dem til å fortsette å bevege seg, som Lina og Laviai Nielsen gjorde for meg?
Jeg håper at vi husker å være snille med oss selv. Jeg prøver hele tiden å vise tenåringer som meg at det er OK å mislykkes, men noen ganger må jeg minne meg selv på det også.
Jeg kan bli stresset og overveldet når skolearbeid, løping og alt annet bare blir for mye, og jeg klandrer meg selv, selv om jeg ikke burde. Jeg håper at i fremtiden husker vi å følge vår egen tidsplan, og at vi ender opp der vi vil være, uansett hvilke utfordringer vi møter, på eller utenfor banen.
«Jeg prøver hele tiden å vise tenåringer som meg at det er OK å mislykkes, men noen ganger må jeg minne meg selv på det også.»
OK, du skal få stikke nå. Jeg er sikker på at den fremtidige hunden vår maser om tur, eller kanskje vennene våre venter på oss på banen. Men først noen gode råd:
Fortsett å løpe fordi vi elsker det.
Fortsett å gå turer i skogen fordi det gir fred og ro.
Fortsett å lære om verdensrommet fordi det er spennende.
Elsk kroppen vår, uansett hvordan den ser ut – husk alt den har gjort for oss.
Vi har allerede utført så mye, og vi har fortsatt mye vi skal gjøre.
Hilsen
Issey xx