Ringvirkninger

Sofia er bare 14 år gammel, men hun merker allerede at det er endringer på gang i kvinnefotballen.

Fra garderoben med lagkameratene i fotballklubben deres i São Paulo i Brasil snakket hun om forrige sommers turnering, som ble sendt på nasjonal TV i landet hennes for første gang.

«Jeg vet ikke en gang hva jeg skal si. Det var helt utrolig», starter Sofia. Enkelte visste ikke en gang hva [kvinnefotball] var. 'Spiller kvinner fotball? Det er ikke mulig.' Og så begynte alle å lære mer om det.»

Økt synlighet

Opplevelsen deres har ikke vært enkel, men forrige sommers turnering i Frankrike satte i gang en endring. Både for dem og mange andre var den et vendepunkt. Et øyeblikk som kan ha – og på mange måter allerede har hatt – ringvirkninger for veksten til kvinnefotball. Et rekordstort antall mennesker – mer enn 1 milliard – over hele verden så på kampene. Og momentumet fortsetter.

I månedene etter turneringen har det gjennomsnittlige tilskuerantallet i profesjonelle kvinneligaer økt, og en håndfull kamper har satt tilskuerrekorder for både internasjonal fotball og klubbfotball. Én av disse kampene fant sted i São Paulo 16. november, da Corinthians hadde 28 862 tilskuere på herrestadionet – enda en milepæl for kvinnefotball. Og blant publikum var Sofia, Gabi og Nicoly, som fikk oppleve et tilskuerantall som vanligvis er forbeholdt herrekamper.

28 862 

CORINTHIANS VS. SÃO PAULO

28 862

CORINTHIANS VS. SÃO PAULO

16. november Arena Corinthians i São Paulo

25 218

11. august
Portland Thorns vs. North Carolina Courage
Providence Park i Portland

49 504

29. august
USA vs. Portugal
Lincoln Financial Field i Philadelphia

77 768

9. november
England vs. Tyskland
Wembley i London

20 029

9. november
Australia vs. Chile
Bankwest Stadium i Sydney

30 661

9. november
Lyon vs. Paris Saint-Germain
Groupama Stadium i Lyon

38 262

17. november
Tottenham vs. Arsenal
Tottenham Hotspur Stadium i London

Så hva betyr alt dette for Sofia og lagkameratene hennes? Først og fremst anerkjennelse.

«Det fikk folk til å se på og tenke: 'Jøss, kvinner kan spille fotball på samme nivå som menn'», sier Nicoly, 12 år, keeper på Pelado Real.

Det er selvfølgelig mange andre problemer som må håndteres for at spillet skal kunne vokse, for eksempel tilgang og finansiering. Men synlighet er et verktøy med kraftig rekkevidde som allerede har begynt å endre synet på kvinnefotball.

En endring som starter hjemme

Sofia og lagkameratene hennes Gabi og Nicoly er fullt klar over utfordringene jenter som ønsker å spille og se fotball, står overfor. De har opplevd det selv, enten de har dratt til parken og sett bare menn og gutter som spiller på banene, eller ved å få rare blikk og spørsmål som: «Er du en gutt?» Etter hvert ble jentene med i Pelado Real Soccer Club, den eneste private klubben kun for jenter i São Paulo.

I Brasil er det foreldrenes tankesett som må endres mest, sier Júlia Vergueiro, grunnleggeren av Pelado Real. Familien kan ofte være den største hindringen for å få jenter inn i sporten. Det har vært en langvarig kultur der gutter har fått fotballer og jenter har fått dukker. Bare ved å sende kvinnefotball er dette tankesettet i ferd med å endres, sier hun.

«Tidligere var det sånn at foreldre ikke ville fortelle til noen at døtrene deres ville spille fotball», sier Júlia. «Nå drar de på jobb og folk sier: 'Så du Andressas mål? Så du den finten?' Og de kan si: 'Jøss, datteren min spiller også fotball, og hun vil bli akkurat som henne!' Så det blir noe de er stolt av.»

Nicoly, Sofia, Gabi og Julia

1/2

Júlia startet Pelado Real i 2011 mens hun jobbet i bankbransjen. I 2013 gjorde hun klubben til fulltidsjobben sin (til tross for at de bekymrede foreldrene hennes ikke klarte å se for seg at en jobb innen kvinnefotball kunne være lukrativ eller stabil). Nå kan man se profesjonell kvinnefotball på TV, og det betyr at Júlias spillere kan drømme om å spille for Brasil eller store internasjonale klubber. Og enda flere jenter deler også den drømmen nå. Júlia sier at i månedene etter forrige sommers turnering doblet medlemstallet i klubben seg. Snart kommer Pelado Real til å utvides til andre steder i São Paulo.

«En enkel måte for meg å se dette på, er å sammenligne hvem jeg brukte å se på som fotballidoler da jeg var ung», sier Júlia. «Hvis noen hadde spurt meg om hvem som var inspirasjonen min til å spille fotball på den tiden, hadde jeg helt sikkert bare nevnt mannlige spillere. Hvis du spør noen av jentene mine i Pelado Real i dag, sier de Andressa Alves eller Adriana.»

Andressa Alves

Adriana Leal da Silva

Fremtiden til fotball

Spillere som Andressa og Adriana kjenner strevet godt, og de tar rollene sine på alvor for å bidra til å inspirere til endring. De mener det har skjedd en endring i Brasil og andre land siden forrige sommer. Begge spillerne spiller både på det brasilianske landslaget og for klubblagene sine, henholdsvis AS Roma (som bare er i sin andre sesong med kvinnelag) og Corinthians.

«Jeg tror at gjennom min historie kan jenter i Brasil tro på en drøm om å spille i Europa», sier Andressa, som også var den første brasilianske kvinnen til å spille for FC Barcelona. «Hovedmålet mitt er å holde dørene åpne for andre jenter i alle klubbene jeg spiller i.»

Så hvordan fortsetter momentumet, eller ringvirkningene? Bli med å se på og støtte kvinnefotball, sier Andressa.

«Kvinnefotball er selvfølgelig veldig annerledes enn herrefotball, men det er ikke mindre vakkert eller mindre interessant», sier hun. «Det er mange, spesielt i Brasil, som ikke vet noe om kvinnefotball, og de bare dømmer. Slutt å kritisere så mye og start å se.»

Gabi, Nicoly og Sofia er klare for å ta opp arven.

«Folk så de profesjonelle kvinnene spille, og de kommer til å se oss unge spille», sier Nicoly. «De kommer til å se at kvinnefotball kan ha en stor fremtid.»

Sofia legger til: «Og vi er fremtiden. Vi er der for å kjempe.»