Møt Gui

«Jeg har vært vill etter fotball helt siden jeg var liten», sier Gui, som frekventerer sementbaner og provisoriske gatebaner i São Paulo i Brasil. «Jeg tilbrakte mesteparten av tiden min med ballen. Jeg sov med den. Hjemme pleide jeg å drible meg forbi møblene – faren min ble veldig sur», ler han.

«Jeg tok ballen med meg overalt. Folk kalte meg gal fordi jeg alltid var helt møkkete når jeg kom hjem.»

Gui S.
São Paulo i Brasil

Gui tar fotball på alvor, trener med et akademilag og konkurrerer i bylag, men deltar også i spontane kamper for den ubegrensede kreativiteten og forbindelsen de tilbyr. «Vi finner en blindvei, vi improviserer og begynner å spille», sier han. «Og når vi er ferdige, går vi ikke hjem. Vi setter oss ned og snakker sammen. Vi snakker om livene våre.»

«Fotball handler ikke bare om sport, den fører venner sammen, den gir glede.»

For Gui handler gatefotball både om avreagering og læring. «Det er nesten som terapi for meg», sier han, og lister opp alt disse kampene har lært ham – idealer som respekt, karakter, tilgivelse. «Når jeg har problemer, er det gatefotballen som får meg ut av dem, som hjelper meg med å gi slipp for en stund», sier han.

Gatefotball skjerper også ferdigheter som ingen trener kan lære bort, som smidigheten og presisjonen som var inspirasjonen for Phantom Vision 2 IC. Som Gui uttrykker det: «De tingene vi lærer på gatene, tar vi til futsalbanen eller gressbanen, og så gjør vi det der. Vi gjør det fordi vi liker det, fordi det er vakkert.»