Den første gangen Yasmina stod foran en gruppe unge atleter, ble hun tørr og munnen og kjente hjertet banke i brystet. Det nye laget hennes satt i en sirkel rundt henne, og alle de spente, unge ansiktene så opp mot henne. Jeg kan ikke være fotballtreneren deres, tenkte Yasmina. Jeg vet ikke hvordan jeg gjør dette!

Yasmina vokste opp med å leke og løpe om kapp med søskenbarn. Hun visste mye om idrettene hun elsket, så hvorfor føltes det så skummelt å lære det bort? Yasmina innså at blygheten kom i veien for henne. Hun var fast bestemt på å ikke la sceneskrekk hindre henne fra å bli den treneren hun visste at hun kunne være. Yasmina kontaktet mer erfarne trenere og lyttet til rådene deres. Hun møtte opp hver uke med et stort smil, klar til å vise jentene hvordan de slo pasninger, driblet og scoret mål.

«Lær av alt du går gjennom.»

Da laget vant deres første kamp, løp Yasmina ut på banen for å klemme jentene. Dette er den beste følelsen i verden! tenkte Yasmina da de feiret. Yasmina innså at selvtilliten hennes hadde vokst like mye som lagets.

Yasmina elsket å lære bort fotball så mye at hun tok på seg flere oppdrag for å lære unge atleter. Kickboxing – med kraftige bevegelser som «foot jabs» og sidespark – fikk henne til å føle seg sterk. Hun hadde lyst til å gi andre jenter den samme gaven, så hun begynte å lære bort kickboxing også.

Å hjelpe andre mennesker til å nå sitt fulle potensiale er Yasminas superkraft. Hun drømmer om å bli sykepleier for å hjelpe enda flere mennesker – men hun vil alltid undervise i idrett. Det er hennes måte å inspirere jenter til å være fryktløse på, selv når det føles umulig.