Den parisiske fotballklubben som mangler sidestykke
Fellesskap
Da Ferhat Ciçek overtok Alésia FC for seks år siden, var målet hans å forandre livene til de som bodde i nabolaget.
«Det var fotball som bygde meg», sier Ferhat Ciçek, direktøren for fotballklubben Paris Alésia.
Nå bruker Ferhat fotball for å bygge opp sitt eget samfunn gjennom Paris Alésia FC, som han overtok i 2014. Han vokste opp i 14. arrondissement i Paris, der klubben ble grunnlagt i 1916 og fortsatt spiller på Elisabeth stadion den dag i dag. Vi møtte Ferhat og laget hans i fjor vinter. Han tok oss med på en tur i nabolaget, og da han viste han oss vinduene i sine foreldres hus, stoppet han opp en stund for å minnes hvordan fotball ble livlinen for en innvandrer fra Tyrkia.
«Ærlig talt så hadde jeg mange problemer på skolen, og fordi foreldrene mine ikke snakket så mye fransk, var det heller ingen som hjalp meg», minnes Ferhat. «Det var vanskelig, fordi når du begynner å henge etter de andre [elevene], blir du dessverre etterlatt.»
Han fortsetter: «Det var på den tiden jeg begynte å spille fotball. Jeg begynte å få mine første venner, som jeg fortsatt har i dag. Fotball var en måte for meg å rømme på, en måte å føle meg fri og ikke tilsidesatt på.»
Ferhat vil at fotball skal spille en lignende rolle for barna i nærmiljøet hans. De siste seks årene har han utvidet Paris Alésia FC fra 80 barn til mer enn 700. Og forrige sesong introduserte de et unikt jenteprogram i byen, som fokuserer på spillere 12 år og yngre, og som og ledes helt og holdent av kvinnelige trenere. Fotball, sier han, bringer folk sammen, og gir dem læring for livet – kunnskap han selv fikk på banen.
«Fotball brakte liv til denne arenaen. Fotball forandret livet til mange barn. Fotball forandret livet mitt, sier Ferhat. Fotball er en uttrykksform, og det er det vi forteller dem: 'Her skal du vokse'.»
I vår nye serie, «From the Grounds Up», møter du mennesker fra hele verden som vet at de kan endre samfunn og verden gjennom fotball og sport.
Se den tredje episoden over, les mer om menneskene i Paris Alésia FC nedenfor, og sjekk ut tidligere episoder om Hackney Wick FC og Fitzroy Lions SC.
Treneren
«Det er flott å vise dem at de kan få til hva som helst. Vise dem at det finnes ingen barrierer. Jeg ble tatt ut på landslaget for første gang i forrige uke – i en alder av 31. Det er på en måte som å fortelle dem at hvis du er den første til å ha tro på deg selv, så når du målet ditt.»
Betty
Trener
Spilleren
«Jeg trener på tirsdager og onsdager. Lørdager spiller jeg kamper. Jeg vil være fotballspiller fordi vi kan jobbe som et lag, og fordi vi kan bruke ferdighetene våre. Og så er jeg taxisjåfør, fordi jeg liker å ta vare på mennesker.»
Leo
Spiller
Den frivillige
«Klubben er mitt andre hjem. Hver dag rer jeg sengen og rydder leiligheten, og så drar jeg til klubbhuset. Jeg lager mat til alle – kebab, kefta, italiensk pizza, tyrkisk pizza – alt! Jeg har en restaurant nå. Jeg holder hele klubben med mat.»
Fatma
Ferhats mor
Denne saken ble skrevet i desember 2019.