Møt Storbritannias første dommer iført hijab

Tjue barn løper rundt på en fotballbane. Lekser hoper seg opp. Dommertimeplanen er full. Med dette skulle man tro Jawahir Roble, med kjælenavn JJ, var klar for å ta en pause. Men alle som kjenner JJ, vet at hun alltid har et stort smil om munnen, fløyte rundt halsen og en positiv innstilling som er veldig smittsom.

Som somalisk flyktning har Jawahir brutt barrierer og blitt Storbritannias første kvinnelige, hijab-bærende dommer. Men akkurat som hun elsker å dømme og spille, har coaching også alltid hatt en spesiell plass i hjertet hennes. Hun sier: «Det er ikke mange barn i mitt område som spiller fotball, spesielt jenter. Så jeg ønsket å endre på det og sette sammen et jentelag. Etter det vil jeg lage enda et jentelag, og så et til. Og da har vi dette området i gang. Det er drømmen.» Opprinnelig startet hun laget i nabolaget for å få de syv niesene sine ut av huset – og det har raskt vokst til en oase for barn og familier i lokalsamfunnet.

På ekte JJ-vis strekker coachingstrategien hennes seg langt utover fotballbanen. Hun støtter kontinuerlig lagene sine i alle aspekter av livet og sier: «Hvis du noen gang trenger noen å snakke med, er jeg her for deg – bokstavelig talt. Hemmelighetene dine er trygge hos meg. Hvis du ikke vil dele ting med foreldrene dine og du går gjennom noe vanskelig, er jeg her.» Vi lot et av lagene hennes spørre «Coach JJ» om hva de ville. Her er det de hadde å si.

Khadija: Hvorfor ville du bli dommer?

JJ: Da jeg først ble spurt om å være dommer, trodde jeg aldri i mitt liv at jeg faktisk kom til å gjøre det. Men da jeg så de små jentene jeg dømte; ansiktene deres, hvor overrasket de var og hvor mye de satte pris på meg som en kvinnelig dommer, fikk det meg til å fortsette. Etter det begynte jeg å coache voksne og gjøre mer utfordrende ting.

Khadija: Hvem liker du best å trene? De eldre barna eller oss?

JJ: Jeg liker å trene fotball. Jeg føler meg mer fornøyd med å trene de yngre spillerne, fordi jeg vet at når jeg trener dere, vil dere sette pris på meg og like spillet mer. De voksne liker allerede spillet – de vet hva de vil gjøre. Men med dere handler det om å sette dere i riktig retning for å få dere hekta på fotball og gjøre det til en drøm.

Ilham: Hva inspirerte deg til å begynne med fotball?

JJ: Jeg likte å spille fotball og visste at jeg en dag ville bli fotballspiller. Så jeg fulgte den drømmen og begynte å gjøre det.

Ilham: Var du redd da du skulle dømme din første store kamp?

JJ: Ja, jeg var veldig, veldig redd. Den første gangen gikk greit fordi det var små jenter. Men den første herrekampen var verre, så jeg ba søsknene og kusinene mine om å komme og se på meg fordi jeg trengte den tryggheten, og de var der for meg.

Salma: Hvem lærte deg å bli dommer?

JJ: Jeg lærte mye av å se på andre dommere. Min favorittdommer er Mark Clattenburg; jeg ser mye på ham. Jeg ser på mange andre dommere – i Premier League og andre toppligaer. I løpet av kampene ser jeg både på dommerne og spillet.

Salma: Hvilken kamp er den største du har dømt?

JJ: Den største kampen jeg noen gang har dømt, var en veldedighetskamp. Jeg vil si det var den største kampen for meg fordi den var på Dulwich Hamlet Stadium, og det var første gang jeg dømte på et stadion.

Adnan: Hvilken ligadommer inspirerte deg?

JJ: Jeg vil nevne tre! Pierluigi Collina, Mark Clattenburg og Michael Oliver.

Adnan: Er Liverpool favorittlaget ditt?

JJ: Det var et kinkig spørsmål – jeg tror svarer på det en annen dag!