How We Play: Gatetennis

Hvis veien er flat, jevn og uten hull og parkerte biler, passer den til gatetennis. Tradisjonelt tegner spillerne opp en bane på 3 meter x 6,5 meter med kritt. «Nettet» er 20 cm høyt og mer enn 2,7 meter bredt, og laget av kryssfiner. Oftere og oftere blir baner malt permanent opp i egne områder ved siden av fotball- og basketbaner, ofte i gult og blått – som i Barbados' flagg.

• Få 21 poeng (med en minimum ledelse på 2 poeng):
• Slå tennisballen innenfor strekene.
• Unngå nettet.
• Hold deg på bena.

• Et sett består av tre game som alle spilles til 21 poeng.
• Spilleren som er best av tre game, vinner kampen.
• Serve- og scoresystemet er det samme som i bordtennis.
• Ballen må sprette før du treffer den.
• Du får et poeng hvis motstanderen din slår ballen i nettet, slår ballen utenfor grensene eller lar ballen sprette mer enn én gang på sin side.

Meksikaneren er et velkjent ansikt blant publikum i gatetennisturneringer rundt om på øya. Denne velkjente socamusikeren har laget solide treracketer siden han var barn, som han og vennene spiller med.

«Du pusser ned kantene slik», sier Meksikaneren, idet han tar tommelen på racketene han spikket. En årsak til gatetennisens popularitet på øyen er tilgjengeligheten – du trenger ikke noe fancy utstyr. Denne grunnleggende racketstilen brukes fremdeles i dag. Når det gjelder tennisballer, så «skreller du av filten», sier han. Gatetennisfans sverger på at de beveger seg raskere slik.

Gatetennis ble startet på 1930-tallet som en respons på de sosioøkonomiske barrierene som gjorde at mange lokale ikke kunne spille banetennis. Da øyen fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1966, fortsatte mange engelske tradisjoner som banetennis og cricket.

Det postkoloniale samfunnet var både rasemessig og sosialt delt. Den raskt voksende svarte eliten var uinteressert i gatetennis. «Gatetennis ble regnet som de fattiges sport», sier Dale Clarke, som styrer det profesjonelle gatetennisforbundet. «Men det er et typisk Barbados-spill, så det burde være i DNA-et til alle innbyggerne.»

I årevis ble gatetennis hovedsakelig spilt i fattigere nabolag, men nå spilles det over hele øya. «Det er fint at du kan du se noen spille gatetennis i nesten alle miljøer du besøker», sier Dale. «Sportens vekst har vært utrolig. Folk har malt baner. Det er så godt å se så mange mennesker spille det for å få trening.»

Dale leder an for å etablere spillet i begge ender av spekteret: både på lokale skoler og i treningsprogrammer for barn, og som en profesjonell sport på og utenfor Barbados.

Han jobber hardt for å få firmasponsing til turneringene sine, som spilles under flomlys og med store tilskuermengder. Det er nå et voksende proffmiljø på øya – og Clarke har tatt med seg noen av spillerne for å representere Barbados på internasjonale oppvisningsturneringer i USA og på Filippinene.

De fleste elitespillerne på Barbados skaper historie. Denne nye generasjonen bidrar til å utvikle sporten for landet sitt og verden. De har kanskje ikke den globale berømmelsen proffene i mer kjente sporter har, men de er ekte profesjonelle atleter som har besluttsomhet, ferdigheter og vilje til å fremme oppfattelsen av øynasjonen sin.

Han blir ikke kalt «Venom» – gift – for ingenting. Mark er den mektigste gatetennisspilleren på øya og bor ved stranden i Brandons Beach i St. Michael, i et hus der trofeene står overalt. Han er en kjendis her — og den eneste proffen i sporten som har heltidssponsing nå. Men å holde seg på toppen krever arbeid når det er nykomlinger som vil ta over tronen din. Hvordan holder han seg på topp? Han slår konkurrentene mens de sover. Mark står opp kl. 04.00 hver morgen og følger et strengt treningsregime.

14 år gammel tilbrakte Dario kveldene sine med å se gatetenniskamper på banene nær huset sitt. Så en dag spurte en venn om han ville spille. Resten er bajanhistorie. I dag er han rangert som nummer fire på øya. «Det er ikke mange karer som går rundt på øya som har slått meg. De som har gjort det, kan telles på én hånd», sier han.

Sheldene tilbringer mye av tiden sin med å trene med de beste herrespillerne. «Eliten i sporten pleier å holde seg sammen», sier hun leende. Hun er den dominerende kraften blant kvinnene nå og er en født underholder. «Publikum elsker å se slagene.»

Sheldene ønsker å bruke profilen sin for å få flere jenter inn i spillet. «Mens det for øyeblikket er rundt 20 kvinner i A-klassen (øyens toppspillere), kan det være opp til 80 mannlige A-klassespillere», sier hun.

Rundt innendørsbanene der toppspillerne spiller mot hverandre, ligner ikke omgivelsene helt på de vanligste forestillingene om ideelle treningsforhold. Noen spiller kort, og Shakeen Nurse, en av spillets mest lovende nykomlinger, får klippet håret. Men gatetenniskamper finner sted der folk holder på med sine daglige gjøremål, og dette er representativt for de sosiale sammenkomstene som kampene er på øyen.

Mens proffmiljøet vokser, spilles den versjonen som virkelig definerer sporten, på gaten, der hull og forbipasserende er en viktig del av spillet. Banene har lenge vært samlingspunkter for lokalsamfunnet.

Tilbake i The Pine sprer den velkjente duften av «pudding and souse» (en lokal rett med syltet svinekjøtt) seg i luften. Folk kommer og går, stopper for å se noen poeng og gir noen tips, mens de gjør ærendene sine og besøker venner. Kampen foregår midt i alt sammen.