Mekdela Maskal gjenoppdager seg selv og bakgrunnen sin i fjellene i California

Mekdela Maskal anser tilbakekomsten til Grass Valley i Nord-California også som en slags tilbakekomst til egen kropp. Forrige sommer flyttet den tverrfaglige kunstneren og redaktøren fra leiligheten sin i Brooklyn for å leve i et roligere tempo.

Flyttingen førte henne også tilbake til barndommen. For tjue år siden kjøpte faren hennes en tomt i Grass Valley, ved foten av Sierra Nevada-fjellene, og bygde til slutt et hjem som ble en hyllest til hjemlandet Etiopia og å leve i pakt med naturen. Disse verdiene ble ivaretatt på kryss av generasjoner og kontinenter. Mekdela og søsknene hennes tilbrakte helger og somre med faren sin der de omfavnet villmarken, gikk på ski, skjøt pil og bue, klatret i trær og utforsket bekker.

I dag jobber Mekdela som redaktør innen klimaendring. Mens arbeidet hennes fokuserer på klimaendringer, er hun opptatt av å gjenoppbygge og ivareta forholdet til jorden. Hun er også klar over den mentale og fysiske styrken som tomten gir henne, i tillegg til plikten hun har til å kultivere den.

Gjennom levende refleksjoner via fotografiene til June Ferreira Canedo de Souza, deler Mekdela hvordan hun gjenoppdager forholdet sitt til naturen i Grass Valley, lengselen hun følte etter den mens hun bodde i New York – noe som inspirerte hjemreisen – og hvordan det til syvende og sist styrket båndet til sitt etiopiske opphav.

«Jeg hadde definitivt lyst på mer stillhet, bokstavelig talt. Men jeg ville også roe ned kriblingen i kroppen som jeg følte hele tiden i New York. Å kunne sitte stille er veldig viktig for meg, og jeg får mindre dårlig samvittighet av å gjøre det [her] enn i New York.

«Jeg husker da jeg først kom hit, så følte jeg at dagen var så lang. Én dag føltes som to dager. Nå tenker jeg mye mer på hvordan vi kan eksistere, benytte tiden og bidra utenfor det rammeverket som blir pålagt oss av jobben.»

For et par år siden klatret Mekdela og faren hennes i Gheralta Mountains, en avsidesliggende fjellkjede nord i Etiopia, der flere hundre år gamle kirker ble hogget inn sandsteinsklippene – et symbol for helligdommen på stedet. Hun husker ofte hvordan hun forserte de smale fjellhyllene mens hun i dag går i det langt mer ufarlige terrenget i Grass Valley, og reflekterer rundt roen hun har funnet på begge steder.

«Hvis jeg gjør fysiske ting så tar kroppen min over, og jeg trenger ikke å tenke så mye over det jeg gjør. Jeg må si til meg selv at jeg må gjøre mindre. Jeg har erfart at kroppen min vet mer enn hjernen.»

I Brooklyn brukte Mekdela et år før hun forlot byen med å dokumentere og støtte innsatsen til felleshagene i Bedford-Stuyvesant. «Jeg fikk mye ut av det, men da jeg kom hjem, følte jeg at jeg ikke kunne drive med det samme selv.»

Mekdela startet sin egen grønnsakshage da hun flyttet til vestkysten. Å dyrke mat er en av de raskeste måtene for Mekdela å bli kjent med landskapet på.

«Jeg liker å se haukene omringe meg fra oven. Det er vanligvis to av dem, og de flyr sirkler rundt meg når jeg ligger i en av hengekøyene. Det er en måte å bli sett på som er så unik. Det ligger en slags frihet i å ikke vite hvordan jeg blir sett på av en annen dyreart. Det er så vakkert. Jeg har ingen anelse om hva jeg er for deg.»

«Jeg har et minne av at jeg klatret opp en veldig høy furu foran huset vårt. Jeg hadde klatret så høyt jeg klarte å komme. Og jeg husker at jeg var i stand til å se piloten i flyet som fløy over. Jeg tenkte: 'Jøss, nå må jeg være høyt oppe!'»

«Jeg har minner av at jeg var veldig leken og følte meg fri, og akkurat slik tror jeg at faren min la opp til at det skulle være.»

«Jeg har så mye tid til å reflektere over meg selv … jeg har aldri følt meg fortapt, den følelsen av at jeg er utenfor min egen kropp forekommer aldri så lenge jeg er ute i naturen.

«Jeg er på vei til å finne mer mening utenfor jobben på dette stedet enn jeg var i stand til før. Jeg føler ærlig talt at jeg er der jeg skal være akkurat nå.»