En lokal basketbane vekkes til liv i Kroatia
Fellesskap
En ny generasjon kroatiske basketspillere pusset opp nabolagets bane og bygde lokalt fellesskap.
En liten gruppe mennesker har samlet seg langs baklinjen på en basketbane en overskyet kveld i Gajnice, en av arbeiderklasseforstadene til Kroatias hovedstad, Zagreb. Mykt, gult lys finner silhuettene, og får skyggene deres til å danse på de imponerende husblokkene som ruver over sidelinjene. Hvite drosjer kommer og går, og gjennom nettinggjerdet kan man se togene som ruller forbi mens sammenstøtet mellom hjul og skinner skaper et rytmisk lydspor som punkterer stemningen.
Dette er Gajnices berømte Taxi Court, nabolagets stolthet og samlingsplass. Her stopper folk for å snakke, henge og, mer enn noe annet, spille basketball. Lett regn begynner å falle fra kveldshimmelen og gjør den flekkete asfalten mørkere. Men ingen har det travelt. Gamle vitser utveksles. Man kan høre småprat. Alle får høre siste nytt. Mange av spillerne har kommet til fots fra leilighetene i nærheten, eller de kommer rett fra jobb og har skiftet i bilen.
«Ok, la oss komme i gang», dundrer en dyp stemme på kroatisk.
«Vi har satt denne banen, dette nabolaget på kartet.»
Ivan Krizmanic
På et øyeblikk fjernes yttertøy og lissene strammes. Et fartsfylt fem-mot-fem-spill begynner. På Taxi Court kan spillestilen enkelt og greit beskrives som fysisk. Avblåsninger er sjeldne, og når du løper mot kurven, må du som regel betale en pris. Å si at spillet kan bli «lurvete» vil være en underdrivelse. «Vi har alltid praktisert en ganske røff spillestil», sier Ivan Krizmanic, en smidig ballfører med en crossover kjent for å knekke ankler. «Det er ingen som gir etter, og det er ingen enkle poeng.»
På denne banen er respekt viktig, spesielt når det gjelder å representere sitt eget nabolag. Hver sommer er Taxi Court vertskap for den årlige tre-mot-tre-turneringen med spillere fra byer i nærheten, i det siste også fra nabolandene til Kroatia, som kommer for å utfordre det lokale laget. «Da har vi lyst til å vinne over dem og si: Dere kom til Gajnice. Dette er vår bane. Bedre lykke neste gang», sier Ivan.
Det har ikke alltid vært sånn på Taxi Court. I mange år forfalt stedet, helt til en ny generasjon påtok seg å pusse opp. «Vi byttet kurver og plater ... vi malte nye linjer, vi fikk vårt eget flomlys», sier Miroslav Josic, en av banens veteraner. Siden den gang har Taxi Court blitt et sted de er stolte av. «Vi har satt denne banen, dette nabolaget, på kartet», legger Ivan til. «Ingen visste om dette stedet før vi begynte å spille her og annonsere det.»
Like viktig er det at plassen også har blitt et samlingssted for både yngre og eldre generasjoner, enten de spiller eller ikke. «Alle kommer hit. Alle aldersgrupper – fra småungene på fem år til femti- sekstiåringene», sier Ivan, «og alle er hjertelig velkommen!»
Samtidig som banen fortsetter å få oppmerksomhet internasjonalt, har den lokale gjengen forblitt en liten, men tett sammensveiset familie. De kommer fra alle samfunnslag. De jobber som farmasøyter, bartendere, advokater og lagerarbeidere, og de er sveiset sammen av spillet de elsker. De snakker sammen hver dag gjennom en gruppechat, hvor de planlegger kamper og ofte en øl etterpå. «Folkene som spiller med meg er mine brødre», forklarer Miroslav. «Mer enn bare venner.»