En gang i tiden fulgte en jente ved navn Chaima sin eldre bror til taekwondo-treningen hans. Selv om det bare var gutter der, oppmuntret instruktøren henne til å bli med. Det var ikke lett. Taekwondo involverer slag og spark, og ni år gamle Chaima ble lett slått til matten av de eldre, mye større guttene. Den dagen dro hun hjem med blåmerker – og besluttsomheten til å lære å kjempe tilbake.

Chaima var sjenert som barn. Hun vokste opp i en fattig forstad i Nord-Frankrike, og tilbrakte mye tid hjemme på soverommet sitt. Men da hun oppdaget taekwondo, begynte hun å prøve andre nye idretter, som håndball, gymnastikk og fotball. Hun oppdaget hvor hard og konkurransedyktig hun kunne være. Chaima likte å vinne.

Taekwondo krever dypt mentalt fokus. «Jeg stålsatte meg», sier Chaima, «og dette gjør at jeg den dag i dag kan finne min plass i enhver idrett.» Det lærer også respekt blant motstanderne. Selv om de sparker og slår, er de opplært til å aldri, aldri skade hverandre. Chaima lærte snart at selv om en taekwondo-kamp kan se ut som en kamp, er den mer som en dans. For å lykkes må en idrettsutøver ha disiplin, styrke og eleganse.

Og Chaima bruker disse tingene utenfor matten også, som trener for Sports dans la Ville, en ideell organisasjon som hjelper unge kvinner å få tilgang til sport og jobbmuligheter. Hun ser på idretten som en bro, og hun er brobygger.

«Trenere kan virkelig påvirke livet til et barn», sier hun. «Det er derfor jeg er fullstendig dedikert til elevene mine. Jeg trener med dem, jeg kjemper for dem, jeg blir inspirert av dem.»